Rebecka på 21år - Meg og mitt liv -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

I dag har jeg hatt fri siden jeg jobber i morgen. Det er veldig deilig å ha en fridag i blandt, og ha litt tid til å bruke på det man ønsker selv. Jeg føler jeg har utnyttet denne dagen til det fulle. Jeg la meg 21:30 i går som resulterte i at jeg våknet 2:30 i natt.. Haha, det var ikke så veldig smart av meg når det har skjedd en gang tidligere i denne uken også der jeg la meg klokka 21:00 og våknet klokka 02_00..Jeg stod opp og preppa mat for dagen, og sovnet ikke igjen før klokka var 5-6 tror jeg. Da sov jeg til 8, så litt søvn ble det i alle fall. Jeg har snudd døgnet litt fordi jeg blir trøtt veldig tidlig siden jeg nå har begynt på diett og hard trening igjen, og da ender det opp med at jeg våkner veldig tidlig på dagen. Jeg får i alle fall mye ut av dagen da, så jeg klager ikke så lenge jeg føler meg uthvilt! 

Jeg spiste frokost rundt kl 9:30. Jeg prøver å drøye måltidene mine litt ut på dagen så slipper jeg å våkne av at jeg er sulten. Det er det verste jeg vet, nettopp fordi jeg ikke vil begynne på dagens måltider for tidlig, for da skjer det samme igjen natten etter. I dag føler jeg meg flink! Spiste siste måltid for ikke så lenge siden, men har spart litt salat og tomat i tilfelle jeg våkner i natt. Prøver også å ikke legge meg så veldig tidlig selv om jeg er kjempe trøtt. Jeg orker virkelig ikke våkne midt på natta.. Føler at første uken på diett er å sette seg inn i rutiner og prøve seg frem  på når man bør spise, og alt det der. Viktig med nok søvn og alt i tillegg, så det er mye å sette seg inn i. Nå har jo jeg gjort dette her før, så jeg føler det går bedre nå enn sist gang på denne dietten med tanke på rutinene, og at det er mye mat som skal preppes, turer man skal gå og trening som må gjennomføres. Jeg har fått en veldig god start! Eneste jeg er litt misfornøyd med for tiden er at treningssenteret jeg trente på skal fornyes så det ble stengt, og jeg ble flyttet til et treningssenter litt lengre unna. Da måtte jeg sette meg inn i hvor ting er på treningssenteret på nytt, og sette meg inn i en ny rekkefølge på øvelsene mine etter hvor de apparatene, manualene osv er. I tillegg blir det veeldig fullt på treningssenteret til tider da alle på treningssenteret jeg trente på ble flyttet over dit, så det kan bli litt slitsomt, men jeg gjør det beste ut av det. Det blir også lengre å gå dit fra der jeg bor, men da får jeg i alle fall inn gåturene og får fullført de på over en time hver gang jeg velger å gå dit, så det er egentlig helt greit! 

Nå har jeg i alle fall fått gått gjennom alt på styrkeprogrammet mitt på mandag,tirsdag, torsdag og fredag, så nå har jeg i alle fall fått satt meg inn i det. Jeg har fått noen nye øvelse i forhold til andre program jeg har hatt tidligere, og jeg må si jeg liker denne treningsplanen mye bedre. Det er mange øvelser og man blir dødssliten, men det er kjempe gøy alikevel. Jeg har også fått tatt den ene intervalldagen min som var på onsdag, og det er mine favorittintervaller, så veldig glad for at jeg fikk de på programmet mitt! I morgen er det ny intervalldag, og da har jeg intervallene jeg hater mest av alt. Huff! Jaja.. Tenker det er greit med litt av alt. Får bare kjøre på og fullføre, så føles det fort veeldig bra! Merker faktisk allerede på kroppen at den responderer bra, og det er ingen ting som er bedre enn det. Jeg er super motivert, men jeg har også dager hvor jeg ikke er like gira, men da gjelder det bare å gjøre det uansett. Tenke positivt, og tenke på mestringsfølelsen og at man kommer et skritt nærmere målet.

Nå skal jeg henge opp litt klær før jeg skal legge meg å sove, og håper på at jeg sover gjennom natten. Skal på jobb i morgen før jeg skal kjøre intervaller etter jobb, så da gjelder det å være uthvilt nok. Vurderer også å gå til jobb for å få inn morgenturen på en time, men det får jeg rett og slett vurdere etter hvordan søvnen blir, og ta en beslutning på det når jeg står opp. Sov godt alle sammen!

  • 2

    Mandag var en veldig spennende dag! Jeg startet dagen med en times gåing før jeg trente på treningssenteret. Etter det dro jeg på jobb fra 10-18, og når jeg var ferdig på jobb reiste jeg inn til Oslo. Jeg skulle på formsjekk. Det var veldig lenge siden sist og jeg har spist litt fritt og litt ekstra pluss kost meg en del med en viss balanse, så jeg var litt nervøs. Vekta visste jeg, og den har holdt seg ganske greit nede, men fettprosenten var jeg litt redd for. Jeg hadde ingen aning hvor høy eller lav den var.

    Heldigvis var den ikke høyere enn jeg trodde! Ble veldig letta over det. Veien videre er kortere enn når jeg begynte i Mai i år. 8,5% fett og 11kg er borte, så nå er det mye større sjangse til å komme i sceneform til Mars 2018. Etter formsjekken fikk jeg ny diett og treningsplan. Jeg dro på butikken å handlet det jeg trengte til dietten, og begynte på diett allerede dagen etter. Fikk også testa den nye treningsplanen i går. Jeg elsker den! Det er en kjempe tung plan, og jeg har tidenes gangsperre av beindagen i går. Jeg tok også morgencardioen i samme slengen. Det tar cirka en time å gå fra her jeg bor til treninssenteret, så det passer helt perfekt da jeg må gå cardio på en time fire ganger i uka. Jeg elsker å virkelig kjenne at jeg har trent, og det gjør jeg nå for å si det sånn! Jeg ble suupersliten av mye gåing, beintrening og jobb i går så når jeg kom hjem preppa jeg ferdig maten for i dag og var i seng allerede klokka 21. Jeg sov til klokka 2 på natta, så var jeg våken i flere timer på grunn av at jeg var sulten og at jeg la meg tidlig. Når klokka ble 5 måtte jeg spise for å se om jeg fikk sove mer etter det, og det gikk litt dårlig. Veldig kjedelig når jeg skulle opp kl 6.. Jeg har i alle fall lært at jeg ikke burde legge meg såå tidlig, haha.

    Planen for dagen i dag er å kjøre intervaller. Jeg gruer meg litt fordi det er så sinnsykt tungt, og jeg tror helt seriøst at jeg skal stryke med underveis. Heldigvis føles det veldig bra når jeg er ferdig. Hardt arbeid gir resultater! Så nå blir det spennende å se hvordan dette går fremover. Jeg er supermotivert for å nå målet mitt, og jeg skal virkelig gi alt! Da gjenstår det å se om kroppen spiller på lag. Jeg satser i alle fall på det :-)

  • 3

    4 år. 4 vonde år. 4 gode år. 4 lærerike, fantastiske år.

    Når for alltid bare blir ord. Når fremtiden tar en helt annen vending enn forventet. Når to blir til en.. 

    Det er slutt mellom oss. 

    Vi har dratt hverandre ned i dritten. Vi har bygget hverandre opp igjen. Vi har opplevd utrolig mye sammen. Utallige nedturer. utallige oppturer som jeg aldri kunne vært foruten. Takk for alt du har lært meg. 

    Jeg tror vi begge følte på at det nærmet seg slutten for oss. Vi har bare sklidd litt fra hverandre. Vi har forskjellige interesser og forskjellige ting vi fokuserer på. Vi var vokst på hver vår side, og veldig lite sammen. Vi har lært utrolig mye av hverandre, og tiden vi har hatt sammen som kjærester. Nå går livet videre, og vi er fortsatt veldig gode venner. Det er selvfølgelig veldig trist at det er over, men vi setter utrolig stor pris på tiden vi har hatt sammen. Minnene vi har skapt har vi med oss for alltid. Det er egentlig ikke så mye mer å si om det. Jeg har grått mine tårer. Det har ikke vært lett å ta et sånt valg etter så lang tid, men føler dette er det beste for oss begge, og jeg vet han er enig i det. Vi er fortsatt veldig glad i hverandre, bare ikke som kjærester lenger. 

    Det er altså grunnen for at jeg ikke har blogget de siste dagene. Jeg har trengt tid til å bearbeide. Jeg har fortsatt mye å tenke på. Skal jeg flytte hjem, eller skal jeg fortsette å bo her i Asker? Jeg er veldig usikker, men jeg prøver å gjøre det beste ut av alt, og ikke stresse for mye. Snart skal jeg tilbake på diett, og treningen kommer til å ta mye av min tid. Nå skal jeg sette fokuset på det, og nå mine mål. Jeg skal også fokusere mye på jobb, og gjøre det bra der også. Viktig å se positivt på ting selv om det kan være vanskelig til tider. Alltid se fremover. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg aldri har følt meg så sterk psykisk som det jeg er nå. 

  • 3

    God morgen!

    Jeg har virkelig ikke ord på hvor deilig det er å kunne sove så lenge jeg vil på morgenen uten å våkne av en forferdelig stygg alarm som irriterer vettet av meg. I dag er en sånn dag jeg kunne sove så lenge jeg ville, til og med etter helga. Grunnen til det er at jeg har fri i dag fordi jeg jobber i morgen til Lørdag. Føler egentlig det er veldig greit å jobbe resten av uka når jeg får langhelg som jeg har hatt nå. Man får liksom litt ekstra tid å hvile på, og det er veldig deilig! 

    Nå har jeg akkurat laget standar-frokosten min som er havregrøt med proteinpulver, mandler og bær. Nam! Den nyter jeg hver eneste dag, og jeg blir aaldri lei. Jeg varierer selvfølgelig litt på forskjellige smaker på proteinpulveret for å ha litt variasjon, men stort sett går det i det samme. Før kunne jeg gå evigheter uten å spise noen ting, og frokost var jeg heller ikke noe fan av. Nå er jeg nærmest avhengig av å spise en god frokost for å kunne fungere, og for å sette i gang forbrenningen og starte dagen på en god måte. Frokost er viktig! Jeg bruker ofte å spise samtidig som jeg ordner meg for dagen, spesielt om jeg skal på jobb for da blir det fort litt dårlig tid om morgenen om jeg ikke står opp flere timer før jeg må dra. Når jeg har fri liker jeg å sitte foran tv'en og starte dagen rolig. Jeg hater stress, så jeg gjør som regel alt for å unngå det. 

    Snart skal jeg dra å trene, og i dag er det overkropp på programmet. Jeg elsker å trene overkropp! Før likte jeg best å trene bein, men det var før jeg fant ut hvor hardt det egentlig er å ha en ordentlig hard legday på trening. Shit, det er tungt. Har et skikkelig elsk-hat forhold til akkurat det, hehe. Men, så lenge man holder seg positiv, så går det bra det også, heldigvis. 

    Etter trening skal jeg dra å besøke en veninne av meg som flyttet til Asker for en stund siden. Vi har enda ikke truffet hverandre, og jeg skammer meg nesten litt over det. Tiden flyr i en hektisk hverdag, og plutselig har det gått flere måneder siden vi først snakket om å møtes. Heldigvis får vi treffe hverandre i dag, og det blir godt med litt veninnetid og avkobling fra hverdagen! Håper dere alle får en fin start på uken. Husk, det blir sånn man gjør det til. Alt ligger i hodet.

  • 2

    I januar hadde jeg det ikke så veldig bra med meg selv. Jeg hadde bodd her i Asker siden September, og jeg kjente på det å ha flyttet fra alt. Jeg måtte starte på nytt med å bygge vennskap, bli kjent med et nytt sted og finne tilbake til det jeg likte å gjøre på fritiden. Bli mer selvstendig enn noen gang.

    Jeg hadde fulgt med på Teamjegliker via Anette og sosiale medier helt siden oppstart av kull 1, og var veldig fasinert over hva alle fikk til. Jeg har i lang tid hatt et mål og et ønske om å stille i bikinifitness, og det har alltid vært en ting jeg skal gjøre før jeg dør. Alikevel var ikke dette grunnen til at jeg søkte. Å kunne stille i bikinifitness så jeg heller på som en bonus. Jeg hadde veldig lang vei å gå, og jeg ville ikke håpe for mye. Grunnen min var at jeg ikke lenger trivdes i min egen kropp, hadde lite kunnskap om kosthold, og trengte noe som holdt meg opptatt i hverdagen. I januar søkte jeg, i Mars fikk jeg svar og ble en del av kull 5, og 1. Mai startet jeg på en helt fantastisk reise. 

    Første samling i April var veldig nervepirrende, men samtidig veldig gøy. Jeg fikk møte en helt fantastisk gjeng som jeg nå skulle være en del av de neste månedene. Fettmåling, vekt og formbilder skulle også gjennomføres, og det var veldig skummelt første gangen. Heldigvis var alle veldig støttende i teamet, og alle skulle gjennom det samme, så det gikk veldig fint selv om det var litt skummelt. Fettprosenten min var høyere enn jeg trodde, så det gikk vel opp et lite lys for meg etter det.. Heldigvis gjorde det meg bare mer motivert, haha. Formbilder var også helt grusomt når man må stå i undertøyet med en kropp man virkelig ikke trives i, men Anette var så sprudlende og fikk alt til å virke lettere enn det var. En helt super teamleder med andre ord!

    På første samling hadde vi også en del aktiviteter for å bli kjent med hverandre, og jeg hadde det alt i alt helt supert på første samling, og var veldig spent på tiden etter. Mandagen kom og diett og trening startet for fullt. Det var mye å sette seg inn i, og nye rutiner skulle legges. Jeg var sinnsykt motivert, så for meg var det aldri noe problem i starten. Jeg trivdes i min nye hverdag med mye mat, matlaging og trening. De første fire ukene gikk mye bedre enn forventet da jeg fikk vite at jeg hadde mistet 4 kg og 4% i fett på andre samling i Mai. Det hadde vært beinhardt, men jeg hadde fullført absolutt alt jeg skulle og virkelig gitt alt, så det var veldig positivt å få høre at innsatsen viste resultater. Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte fordi mestringsfølelsen var så stor. 

    De neste ukene etter det ble jeg veldig sliten, og ikke alt var like lett som i starten. Jeg var mye trøtt og hadde lite energi, men jeg fullførte alt jeg skulle uansett. Eneste som var litt vanskelig til tider var å få ned all maten fordi det var så sinnsykt mye mat på lavkarbodietten. Alle gåturene var også vanskelig å fullføre da jeg hadde så utrolig lite energi. Jeg gjorde i alle fall mitt beste, og så lenge man gjør det kan man heller ikke klage. På tredje samling i Juni ble jeg skuffa fordi jeg bare hadde gått ned 1,8% fett og 2 kg, og følte jeg ikke hadde gitt alt, selv om jeg hadde gjort det jeg kunne gjøre med tanke på lite energi og mye jobbing. Etter tredje samling falt motivasjonen litt, men jeg fortsatte alikevel. Jeg bytta diett, og plutselig hadde jeg mye mer energi igjen! Nå hadde jeg gått over til høykarbo, og det var ikke lenger et problem og få ned all maten. Jeg fikk mer energi, men samtidig fikk jeg nytt treningsprogram med mer trening, så energien ble fort brukt opp. Jeg prøvde i alle fall å gi alt hele veien, uansett oppturer eller nedturer. For det var mye humørsvingninger disse månedene. Tårer, latter, glede, sorg, sinne, smerte, lettelse. Mye energi, lite energi. 

    I august hadde jeg gått ned 12 kg, og jeg hadde klart å stille i bikinifitness om jeg virkelig ville det. Jeg ombestemte meg. Jeg ville heller stille senere med en bedre form, og virkelig være stolt over å vise fram det jeg har jobbet for. Det var jeg ikke akkurat da, så da bestemte jeg meg for å vente.Det jeg vet er at jeg ga alt uansett, og at jeg kommer til å stille en eller annen gang uansett. Jeg har i alle fall funnet ut at jeg har viljestyrke fra en annen verden. Tankegangen min er helt annerledes nå enn før denne reisen. Jeg har vokst så utrolig mye som person, lært mye, gått ut av komfortsonen og utfordret meg selv på alle måter.

    Mai - August

     Etter disse månedene på diett mistet jeg litt kontroll og spiste så mye mat at jeg ble dårlig. Jeg hadde lenge vært på underskudd, og det var mye jeg hadde gledet meg til å spise igjen, så da ble det fort litt for store mengder og for mye drittmat. Jeg følte meg helt forferdelig etter disse mengdene med mat, og usunn mat. Kroppen var ikke vandt til det og jeg ble kjempe dårlig med hjertebank, kvalme og hodepine. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg til slutt fant en balanse jeg trivdes med. Jeg gikk bare opp 2 kg av all maten jeg spiste, så det gikk ikke helt over styr heldigvis. De har jeg gått ned igjen nå, og nå har jeg en bra balanse jeg trives med. Dette er veldig kort fortalt om denne reisen her, for den har gitt meg så mye mer enn jeg greier å forklare. Jeg føler meg mye bedre i meg selv, og endelig kan jeg si at jeg trives med å bare være meg. Det var det som var det største ønsket mitt.

    Å være en del av dette teamet har gitt meg så utrolig mye. Jeg har lært ufattelig mye. Så hva skjer videre nå? Jo, jeg skal snart starte på nytt med streng konkurransediett og mye trening igjen. Hodet og kroppen har fått slappet av, og jeg føler meg veldig klar for nye måneder med hardt arbeid. Nå er det ikke så lenge til jeg skal på fettmåling igjen, og finne ut hvordan veien videre blir. Det blir kjempe spennende, og jeg gleder meg!! Veldig spent på hva fettprosenten min ligger på nå da jeg ikke har målt den på lenge, men det finner jeg fort nok ut av, hehe.. Jeg får nå oppfølging vedsiden av i teamet og ikke i et spesielt kull, så det blir spennende tider fremover. Målet mitt nå er å stå på scenen i Sandefjord Open Mars 2018, så da får jeg bare nyte reisen og gjøre det mulig ;-) Håper dere vil følge meg på reisen!

  • 2

    Jeg har lenge tenkt på å starte opp igjen bloggen. Nå har jeg ikke lagt inn et eneste ord her på mange måneder.

    Jeg har lenge kjent på presset om å skrive, fordi det hjelper meg på alle mulige måter, både på godt og vondt. De som kjenner meg vet også at det var derfor jeg opprettet bloggen fra starten av. Det var et fristed for meg og et sted jeg kunne være meg selv. Bloggen var en dagbok hvor jeg kunne snakke ut om det som plaget meg, det som gjorde livet verdt det og alt i mellom. Gjennom bloggen kunne jeg snakke ut, vise følelser, dele tanker, og viktigst av alt - være meg selv. Jeg klarte ikke å snakke om hvordan jeg hadde det selv om de fleste så at jeg hadde det vondt, og spurte meg ofte om hvordan ting var oppe i hodet mitt. Jeg svarte alltid kjapt og enkelt «jeg har det bra.» for å unngå å måtte snakke om vanskelige ting. Jeg trodde alt ville forsvinne eller ordne seg selv om jeg bare unngikk å snakke om det, men det gjorde bare alt vanskeligere. Derfor opprettet jeg bloggen, og jeg trengte ikke lenger holde alt inne. Det var en lettelse i seg selv, og jeg vet virkelig ikke hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke opprettet bloggen, om jeg i det hele tatt hadde vært i live. Det vet man ikke, og det er vel fordi alt skjer for en grunn. Alt skjedde fordi det var meniningen, og jeg hadde ikke vært i live nå om det heller ikke var meningen at jeg skulle vært det. Enkelte ting kan man bare ikke unngå, fordi det skjer når det er ment til å skje, og man må gjøre det beste ut av en hver situasjon. Man må alltid gjøre det som føles riktig der og da, selv om det kanskje viser seg senere at det ikke var det alikevel. Det kalles å leve, lære, føle, puste og følge hjertet.

    Det at jeg ikke har lagt inn et eneste ord på bloggen før nå var nok også meningen. Det føltes bare ikke riktig å ta tak i bloggen før akkurat nå. Kanskje fordi jeg har samlet så mye tanker og følelser den siste tiden, og at jeg endelig føler meg klar for å dele.

    Jeg skal oppdatere dere underveis, men først ønsker jeg meg selv velkommen tilbake til bloggen. Mye å ta tak i, mye å gjøre. Jeg starter i det små, så får vi se hva som skjer.

  • 1

    Shit, nå er det lenge siden jeg har oppdatert dere - igjen. 

    Jeg har virkelig ikke mye tid til overs lengre. Som regel går dagene mine til stå opp tidlig - trene - jobbe 8 timer - hjem - preppe mat - sove, og noen ganger gå tur på en time. I tillegg spiser jeg hele tiden føler jeg, og må alltid ha klart nye måltid eller lage mat til andre dager. Jeg har heller ikke oppvaskmaskin, så da blir det veldig mye oppvask etterhvert som matbokser samler seg opp og tallerkner og bestikk blir brukt, så da blir det også brukt en del tid på å holde det ryddig her hjemme. Nå er jeg faktisk inne i uke 6 med mye, hard trening og diett. Det har gått veldig fort! Uke 5 var veldig tung, og jeg følte på lite motivasjon, sult, søtsug, lite energi og mye humørsvingninger. Tankene har også løpt litt løpsk, noe som er veldig irriterende, men jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt, og at ikke tankene jeg har nå stemmer med the real life om jeg kan si det sånn... haha! Denne uken har vært  mye bedre, i alle fall hittil, og jeg har kjent veldig lite på sulten. Har fortsatt ikke ekstremt mye energi til overs, men jeg klarer å fullføre alle treningsøkter, og får i meg den maten jeg skal, og det er det som er det viktigste. Jeg har heller ikke skeiet ut en eneste gang på dietten, og det hadde jeg heller ingen planer om å gjøre. Når jeg har et mål så bruker jeg som regel å gå all in for det. Jeg har absolutt NOK viljestyrke, og jeg klarer akkurat det jeg vil. Det er deilig! Jeg prøver også å få nok søvn, noe som har vært litt vanskelig de siste dagene. I dag har jeg fri fordi jeg jobber på Lørdag, så i dag fikk jeg hentet inn en god del søvn. Det var helt fantastisk! 

    Jeg har enda ikke spist frokost i dag, så nå ligger jeg bare i senga og slapper av og vurderer om jeg skal gå en times tur på tom mage, eller om jeg skal spise det første måltidet. Vanskelig valg det der.. Jeg må uansett løpe intervaller etter på, og da bruker jeg også å gå litt ekstra på slutten sånn at mølla alltid viser 60 minutter når jeg er ferdig selv om jeg var ferdig med intervallene etter 25-30 minutter. Gjør det for samvittigheten, og resultatene :-)) 

    Nå er det snart to uker siden forrige samling, og det gikk egentlig over all forventning. Jeg var så sinnsykt nervøs før vekt- og fettmåling at jeg var helt skjelven. Jeg har veldig redd for å bli skuffet selv om jeg hadde jobbet drit hardt gjennom de første 4 ukene. Skuffelsen var bare å glemme. Når det var min tur så fikk jeg spørsmål mens jeg ble tatt fettmåling på om hva jeg var nervøs for, og jeg forklarte han hva jeg hadde vært så nervøs for, og da fikk jeg til svar at det hadde jeg absolutt ingen grunn til å være. Etter det måtte jeg gjette hva jeg hadde gått ned i fettprosent, heheh. Liten gjettelek der. Jeg sa bare 2% fordi jeg ikke hadde peiling, og var veldig redd for svaret selv om han sa jeg ikke trengte å bekymre meg. Da hadde jeg nemlig gått ned 4% og 4 kg rent fett! Shit, det var deilig å høre. Jeg visste jeg hadde gått ned i vekt, men jeg var også litt redd for at det var muskler, og heldigvis var det ikke det! I alle fall ikke mye. Jeg hadde gått ned 200 gram muskler, noe som faktisk er veldig bra, ikke er mye i det hele tatt. Det beste er selvfølgelig om man ikke mister noe, eller faktisk øker i muskler, men det får vi heller ta til neste gang .Hehe, store håp der ja. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med første måling etter oppstart, og det gjorde meg enda mer motivert! :-D Jeg kan slenge med et bilde der dere ser før jeg starta, og etter 4 uker på diett + hard trening. Det er litt forskjell! Jævlig langt utenfor min komfortsone, men whatever, man lever bare en gang. Og reisen stopper selvfølgelig ikke her! ;-)

    Bildet ligger også på instagram, gjerne følg meg på @Rebeckaod for nesten daglige oppdateringer

    I morgen har jeg forresten snappen til Teamjegliker på snapchat. Så add Teamjegliker på snapchat om du ønsker å følge meg gjennom dagen i morgen :-D

  • 0

    Hei hei! Hvordan har dere det i dag?

    Nå er det allerede 5 dager siden oppstart i teamjegliker. I oppstartshelga ble vekta tatt, og det ble tatt formbilder og fettmåling. Vi skrev også under på en kontrakt. Etter det fikk vi snakke med coachen om målsettinger, og om vi hadde sjangs til å nå målet på denne tiden vi har i teamet. Målet mitt er å stille i bikinifitness, og det fikk jeg grønt lys for! Super motiverende å høre at det faktisk går så lenge jeg gjør en god innsats, og det skal jeg absolutt gjøre. Hele teamet ble delt opp i hver sin basegruppe, og når vi hadde fått vår gruppe så gjorde vi et par aktiviteter, snakket mye og ble bedre kjent med hverandre. Vi hadde også litt konkurranser som å stå lengst i planken og i 90 graderen. Jeg fikk 2. plass i 90 grader, og 1. plass i planken. (stolt xD) Wuhu! Hadde større konkurranseinstinkt enn jeg først trodde. Det var kjempe morsomt! Vi gikk også gjennom treningsøvelser for å være sikre på at vi gjorde det riktig. Spennende!

    På søndag var det en del foredrag, og det gjorde mye med motivasjonen og tankene. Den ble enda bedre enn den allerede var. Vi fikk også utdelt dietten og treningsplanen på slutten av dagen, og gikk gjennom mye av det. Det var utrolig mye å sette seg inn i, og utrolig mye informasjon å ta inn. Hodet mitt var rimelig fullt av forskjellig info etter denne helga her, og når dagen var omme var jeg ekstremt sliten. Jeg dro hjem og slappet av litt før jeg dro på søndagsbutikken og handlet inn det meste jeg trengte for de to første dagene på diett ettersom at alle butikker var stengt den 1. Mai. Dietten skulle tross alt begynne dagen etter, så da var det best å ha alt for de to første dagene, og det fikk jeg heldigvis kjøpt inn!

    Nå er jeg på dag 5 i teamjegliker, og har også fulgt dietten alle disse dagene. Jeg er super motivert! Treningsplanen er også fulgt etter punkt og prikke, og jeg er kjempe støl. Jeg har vært veldig innstilt på å gi absolutt alt i denne perioden siden jeg har et mål å nå. Jeg har klart det kjempe bra hittil, og jeg har ikke hatt en eneste craving på noe annet enn det som står på dietten. Vi har også trening to ganger på en dag 3 dager i uka som vil si cardio på tom mage og styrke etter vi har spist. De tre andre dagene er det intervaller/cardio. Så vi følger en treningplan hvor vi trener 6 dager i uka, og har hviledag på søndag. Jeg synes dette er veldig greit! Jeg er ganske vandt til å trene mye, men det blir veldig annerledes når man har en plan å følge. Jeg synes det å gå etter en plan er veldig greit fordi da vet jeg hva jeg skal gjøre hver dag jeg skal trene, og det blir aldri kjedelig! Det er i alle fall super viktig å lage seg gode rutiner på både å preppe mat sånn at man alltid har noe å spise, da blir det mye lettere å holde seg til dietten. Jeg planlegger alltid, og lager mat i matbokser sånn at jeg alltid har mat på jobb, eller om jeg vet jeg har lite tid en dag så lager jeg all maten jeg trenger dagen før for eksempel. Det er 3-5 måltider per dag, og det er veldig mye, men ren mat nå i starten. Det er ikke mye kalorier, men man blir kjempe mett, og det er egentlig veldig deilig! Jeg får ikke lyst på noe annet når jeg er mett for det meste av tiden, og noen ganger sliter jeg veldig med å få i meg alt per dag, men jeg prøver så godt jeg kan! Gleder meg til tiden fremover og når resultater begynner å komme. Jeg føler meg allerede mye bedre, og det er deilig å kjenne på.

    I dag har jeg fri fra jobb fordi jeg jobber på lørdag, så nå er ferdig med morgencardio for en stund siden, som er å gå en time på tom mage, så nå skal jeg spise før jeg skal hente en pakke fra Tights.no på postkontoret. Etter det skal jeg trene styrke. Ønsker dere en fin dag videre! :-)

  • 1

    Enda en helg har passert, og nå er det faktisk bare 6 dager igjen til oppstart i Team Jeg Liker kull 5. Herregud, tiden har flydd siden jeg fikk svar på at jeg fikk være med på dette fitnesseventyret. Jeg har veeldig blandede følelser, men absolutt mest positivt. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme i gang! Neste Lørdag er det klart for oppstart, og jeg skal møte resten av teamet. Det blir så utrolig bra. Heldigvis er første møtet arrangert på Holmen Fjordhotell, og det er bare et par minutter med bil fra her jeg bor. Fantastisk :-D Jeg var litt nervøs for at det skulle være en plass i Oslo hvor jeg aldri har vært før. Jeg har så sinnsykt dårlig retningssans at jeg er redd jeg ikke hadde funnet fram, haha... Men, heldigvis ble det her i nærheten! Vi skal møte opp klokka 8 på morgen neste lørdag, og det er da det hele starter. Første teammøtet blir det tatt førbilder, og akkurat det kjenner jeg at jeg gruer meg litt til, men alikevel er det deilig å vite at det må bli gjort for å se store forandringer senere. Vi skal også sjekke vekt, ta fettmåling, gå gjennom dietter, vi skal trene og mye forskjellig. Derfor skal vi møte opp i treningsklær. Alt i alt blir det veldig spennende!

    Før oppstart var det viktig for oss å spise frokost, lunsj, middag og kvelds, noe jeg ikke har vært så veldig flink til. Jeg er ikke vandt til å spise så mye, så det kommer til å bli en veldig stor overgang i starten da det blir mye mat. Det var også viktig å holde seg i aktivitet nesten hver eneste dag, og jeg har selvfølgelig klart å blitt syk for tredje gang i år, så denne uken har det ikke vært så veldig mye trening på meg. Det er tredje gangen på tre måneder jeg har vært syk. Heldigvis har jeg begynt å bli frisk nå, så denne uken som kommer nå skal jeg prøve å trene hver dag. Flaks for meg har jeg en jobb der jeg er mye aktiv og går veldig mye, så det hjelper på det også. I dag har jeg gjort husarbeid, og da får man virkelig bevegd seg. Jeg har tatt oppvasken, vasket to maskinker med klær, lagt på plass klær, hengt opp klær, støvsugd, ryddet hele leiligheten. Bildet over er selvfølgelig før jeg gjorde noe av dette, derfor ser det ekstremt rotete ut.. haha! 

    I dag har jeg også booket 2/3 pt-timer som vi får med i prisen av å være med i teamet. Den tredje pt timen tenker jeg at jeg skal booke litt senere. Jeg må vite når jeg jobber, og når jeg ikke jobber. Litt kjipt å måtte tenke på det når pt-timene fort blir booket, og man må booke timer lit frem i tid. Nå har jeg booket i slutten av Mai, og i starten av Juli til å begynne med. Det var ikke noe ledig før i Mai, så da måtte jeg bare booke første mulighet sånn at jeg vet at jeg får pt-timene mine. Veldig viktig å vite hvor hardt man kan pushe seg selv, og ikke minst lære hvordan man skal gjøre øvelsene riktig. Dette blir kjempe gøy! Jeg gleder meg allerede til dette, og jeg er spent på hvordan det blir på første pt-time. Jeg har mye å se frem til, og mye å tenke på. Det blir hardt, samtidig som at det blir en opplevelse for livet. Det er 6 måneder av livet mitt jeg skal ha stort fokus på dette, og jeg har store mål å nå, så her må man ha motivasjon og fokus på rett plass. Målet mitt er selvfølgelig å bli i mitt livs beste form, stille i bikinifitness, og jeg skal gjøre alt for å klare det. Jeg gleder meg villt til denne reisen som starter om knappe 6 dager!

  • 1

    Heisann hoppsann!

    Har dere hatt en fin påske? Det har jeg!

    I påsken har jeg vært hjemme i Møre og Romsdal, Vestnes med venner og familie. Det har vært den beste påskeferien på lenge. Jeg har hatt det så fantastisk morsomt! Påsken har selvfølgelig gått til å henge mest mulig med venner, feste, være med familien.. Ja, det man får tid til på 5 dager rett og slett! Får aldri så god tid som jeg vil ha når jeg først er der oppe, men det er bare sånn det er nå som jeg bor i Asker. Uansett så har det vært en minnerik og fantastisk tur hjemme<3

    På Mandag kjørte vi hjem igjen til Asker, og jeg ble selvfølgelig syk på hjemturen og har ligget med feber, sår hals, tett nese og følt meg skikkelig dårlig. Heldigvis hadde jeg fri fra jobb i går sånn at jeg fikk en ekstra dag på å komme meg. I dag er jeg heldigvis bedre, og det er på tide å komme seg på jobb igjen. I dag begynner jeg på jobb klokka 12, så nå er jeg en tur på trening først. Virkelig på tide at jeg trener ordentlig igjen etter en liten pause. Det er tross alt oppstart for Team jeg liker kull 5 om under to uker!! Jeg gleder meg ekstremt mye, samtidig som at jeg gruer meg litt fordi jeg vet det blir hardt.. men, jeg klarer alt jeg vil! Det blir sååå spennende!

    Nå skal jeg trene videre før jeg må på jobb, så vi blogges vel om ikke alt for lenge :-)) hehe

  • 4

    Endelig en dag med mye energi! Og nei, jeg kom meg ikke på trening når jeg sa jeg skulle. Dumme meg, kom meg ikke ut av senga for andre gang på rad. Er det mulig? Haha, jeg tror jeg har jernmangel igjen. Tok jerntabletter i noen måneder, og følte meg i såå mye bedre form, så gikk jeg tom uten å kjøpe nytt, og nå føler jeg meg veldig sliten igjen. Kanskje jeg burde invistere i det på nytt. Jeg slet veldig mye med å svime av av alt mulig før, og nå føler jeg at jeg er tilbake igjen til det. Veldig slitsomt, og i tillegg føler jeg meg sliten konstant, og jeg hater å føle det sånn når det er så mye jeg skulle ha gjort. Anyways, vi får se hva det blir til! Jeg burde i alle fall få i meg mer jern igjen, for dette går bare ikke.

    I dag har jeg fri fra jobb siden jeg jobber på Lørdag. Veldig deilig å sove til man våknet av seg selv, ta ting med ro og ha nok energi til å kicke ass på trening! Herlig! I dag er jeg glad. Akkurat nå er jeg på mølla for å gå, jogge, løpe cardio etter en super styrkeøkt. Jeg har endelig kommet meg over den jævla angstfølelsen av at det er mye folk rundt meg, og det er deilig å kunne gjøre akkurat det jeg har lyst til uten å føle at alle ser på meg eller dømmer meg. Sannheten er jo det at jeg dømmer meg selv. Den største fienden man kan få er jo seg selv. Det er ingen andre enn meg selv som har fortalt meg at jeg ikke kan gjøre sånn eller sånn fordi da blir jeg dømt. Ja, av hvem da? Meg selv.

    Fuck it. Måtte alle gjøre hva enn de har lyst til uten å føle at det er feil. TENK POSITIVT, og man får det såå mye bedre med seg selv. Nå skal jeg kaste klærne og løpe som en gud, nettopp fordi JEG ER BRA NOK!

    Måtte alle ha en fantastisk dag!

  • 0

    God Mandag (tirsdag nå..), dere! Håper dere har hatt en fin start på uken :-)

    I dag begynte jeg ikke på jobb før klokka 13:00, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dra med meg kroppen min på trening før jobb.. Det skjedde ikke. Jeg kom meg rett og slett ikke opp av senga tidligere i dag, noe som egentlig er veldig kjipt. Alikevel er jeg glad for at jeg trente både Lørdag og Søndag, så jeg trengte sikkert å samle opp litt energi igjen. I morgen SKAL jeg trene før jobb siden jeg begynner på jobb i samme tid som i dag. Siden jeg jobber til klokka er 21:00 på kvelden så blir det ikke veeldig mye energi igjen til å trene etter jobb, derfor er det greit å kunne trene før jobb sånn at jeg kan dra hjem og slappe av med good samvittighet. 

    I dag fikk jeg også fakturaen fra teamjegliker, og den har jeg allerede lagt til forfall. Så nå har jeg sikret plassen min i teamet, og jeg er kjempe glad for det! Det koster en del, men jeg føler det gir meg enda litt mer motivasjon til å faktisk stå på, gjøre en innsats og klare dette her. Det blir tross alt en opplevelse for livet på alle måter! Jeg gleder meg kjempe mye til oppstart for kull 5, som jeg er med i. Oppstarten skjer i slutten av April, og da blir det også satt opp diett og treningsplan til hver enkelt av oss som er med i kull 5. Jeg har veldig mye tanker om dette her, men jeg er veldig veldig klar. Klar for en opplevelse for livet, klar for utfordringer, klar for forandring og klar for å teste meg selv og hva jeg klarer på godt og vondt. Det blir en psykisk og en fysisk reise i livet. Bloggen min kommer nok til å handle en del om det her fremover, ettersom det er det her som kommer til å oppta mye plass tankene mine, og i hverdagen generelt, spesielt i tiden etter oppstart. Det blir veldig spennende! 

    Nå skal jeg henge opp nyvaska klær før jeg skal legge meg å sove. Håper på en liten treningsøkt før jobb i morgen! Rettere sagt.. Jeg skal trene før jobb i morgen. Nå har jeg dokumentert det, så nå må jeg faktisk gjøre det også. Haha ;-) Sneikzzz

  • 2

    Husker dere for rundt to måneder siden da jeg postet dette innlegget HER? Det var veldig nervepirrende å skrive det innlegget fordi jeg ikke visste hvordan det kom til å bli der og da. Det var veldig spontant, og jeg tok en råsjangse når jeg sendte søknaden. Det kunne ta lang tid å få svar, og jeg tenkte at jeg mest sannsynlig ikke kom til å bli valgt ut uansett, så jeg tok det egentlig veldig rolig. Alikevel tenkte jeg at det var en sjangse jeg ville ta, og i alle fall prøve å bli valgt ut. Jeg hadde i alle fall ikke blitt valgt ut om jeg ikke hadde prøvd, eller søkt om det. Det jeg snakker om nå står i innlegget jeg delte for nesten to måneder siden, og det handler selvfølgelig om TeamJegLiker. Om du ikke vet hva det er kan du sjekke ut teamjegliker på facebook, instagram eller gå inn på teamjegliker.no. Jeg har hatt veldig lyst til dette helt siden kull 1 startet, og følgt med på snapchatten deres helt siden den gang. Jeg søkte fordi jeg var veldig lei av å gjøre det samme hele tiden, jeg trenger utfordringer, noe å tenke på, og ha noe å gjøre mesteparten av tiden for at jeg ikke skal kjede meg. Jeg søkte også fordi jeg så på det som en gyllen mulighet til å bli kjent med andre mennesker i samme situasjon, og for å skaffe meg nye venner, i alle fall nå som jeg bor her i Asker uten å kjenne noen omtrent. Jeg var lei av å bare være meg. Jeg er lei av hvordan jeg ser ut. Lei av å ikke vite hva jeg skal spise til en hver tid, og jeg er lei av å være så blank i matveien. Jeg vil oppnå noe, jeg vil lykkes, jeg vil prøve noe helt nytt, jeg vil lære. Jeg vil lære MYE! Det er så mye jeg vil, og det er så mye jeg vil lære. 

    Jeg har lenge hatt en passion for trening, men etter jeg flyttet hjemmefra har jeg vært litt umotivert. Det har vært tungt å begynne å jobbe etter et år uten å jobbe, og da har jeg vært veldig ofte sliten og ikke ork til så mye annet. Jeg er veldig blank på matveien, og jeg har følt at jeg ikke kommer noen vei med treningen jeg gjør, selv om jeg selvfølgelig gjør det, bare at det tar tid, noe jeg ikke alltid har. Derfor tenkte jeg at det hadde vært mye lettere med god oppfølging, og et MÅL om å oppnå noe med det jeg gjør. Jeg må ha et mål å nå om jeg skal holde meg motivert i lengden. Og gjett hva? Akkurat det har jeg fått nå. 

    For snart en uke siden lå jeg i senga og skulle til å sove, da kom jeg plutselig på tanken at jeg hadde søkt om å være med på teamjegliker, og da begynte jeg å lure på om jeg kanskje hadde fått svar. Jeg fant ikke noe i mailen min, så da søkte jeg etter teamjegliker på hele mailen, og da kom det opp, akkurat det jeg hadde ventet på. Svaret lå på søppelpost, og der sto det "Hei, Rebecka. Gratulerer! Vi ønsker å ha akkurat deg med i teamet vårt". Det var mye informasjon, og flere punkter jeg måtte svare på.. Jeg måtte også sende profilbilde, undertøysbilder forfra, bakfra og fra siden. Jeg ble helt i ekstase, og ble skikkelig gira. Jeg sto opp å ba typen om å ta undertøysbildene for meg. Det var virkelig verre enn jeg trodde, og jeg gikk fra å være helt i taket, til å knekke helt fullstendig sammen etter at bildene var tatt fordi jeg følte meg helt forferdelig.. Det var faktisk helt grusomt, og jeg gråt etter bildene var tatt, og når jeg sendte svarmailen. Det minte meg på hvorfor jeg hadde valgt å melde meg på dette her, og faktisk gjøre en innsats for meg selv. Det blir morro, og bra, men også helt sinnsykt tøft og vanskelig, men det blir såå verdt det. Jeg gleder meg. 

    Målet mitt er selvfølgelig å stille i bikinifitness, da jeg har hatt et stort ønske om å oppnå akkurat det å stå på den scenen. Det er en av de tingene jeg SKAL gjøre før jeg dør, så jeg har god tid på meg, så forhåpentligvis er ikke akkurat det uoppnåelig, haha! Jeg forventer ikke at jeg blir klar for det etter de første 5-6 månedene på diett, men jeg har et mål om å greie det en eller annen gang uansett. Jeg er i alle fall klar for å jobbe beinhardt. Jeg håper dere vil følge meg på denne reisen her, for bloggen kommer nemlig til å bli prioritert en god del, i alle fall når ting blir vanskelig. Ønsker selvfølgelig også støtte fra mine nærmeste underveis, for det kommer ikke til å bli lett. Men, man klarer alt man vil så lenge man vil det nok. Viljestyrke. Første team møte er ikke før i slutten av April, men det er veldig deilig å ha noe å se frem til. Dette blir såå spennende!! Wish me luck! 

  • 2

    Hei på dere!

    Nå er det faktisk nesten to måneder siden siste innlegg. Jeg har ikke gjort så veldig mye spennende siden sist. Det eneste jeg har gjort er å jobbe, trene, vært en tur i Sverige for å handle inn litt mat, snus og forskjellig jeg trengte.. Well, that's it. Eller, nei! Jeg var hjemme i Møre og Romsdal i 6 dager i starten av februar siden jeg hadde ferie. Det var kjempe koslig, og jeg trengte absolutt å se igjen familien min, og noen av vennene mine. Alikevel har jeg ikke følt at jeg har hatt så veldig mye spesielt å komme med, men trangen for å blogge har absolutt vært i meg veldig lenge nå. Jeg har vært irritert, sint, lei meg, glad, lykkelig, sur. Det har vært opp- og nedturer uten like de to siste månedene. Jeg har følt på veldig mye. Følt meg deprimert, umotivert, usikker, lei. Jeg har selvfølgelig vært mye glad også, men det har vært veldig, veeeldig opp og ned. Jeg føler jeg gjør det samme hver eneste dag, og det blir fort litt kjedelig når jeg tidligere har vært vandt med å gjøre akkurat det jeg ville når jeg ville. Jeg har bodd her i Asker nå i 7 måneder, og det er ganske tøft til tider. Jeg savner familien min, og vennene mine. Jeg har fortsatt ingen venner her jeg kan være sammen med på fritiden, og jeg føler meg veldig mye alene. Føler jeg meg alene så begynner tankene å spinne, og det havner som regel ikke på noe positivt, men jeg prøver å gjøre det beste ut av alt. Det hjelper selvfølgelig å ha fantastiske kollegaer på jobb siden jeg alikevel tilbringer mesteparten av dagene mine der.

    Jeg har også blitt spredd bilder av i hytt og pine på Discord, nettsiden alle snakket om en periode. Det var en hovudside hvor bilder av forskjellige jenter var delt opp i kategorier fra hvilket fylke jentene var fra. Jeg var selvfølgelig en av de som ble delt der inne i kategorien "more-og-romsdal". Bildene som ble delt av meg var flere år gamle, og på noen av bildene var jeg 15 år gammel. Selvfølgelig utrolig tragisk, og fryktelig irriterende. Det var sikkert 20 bilder av meg der inne i Januar med fullt navn, og kontaktinformasjon som noen bare hadde slengt ut som at det ikke var noe problem i det. Dette nettstedet ble et oppstyr i media, og politi og alt mulig var blandet inn i bildet, og hovudsiden ble lagt ned. Selvfølgelig tok det ikke lang tid før det var kommet opp nye grupper på Discord hvor man kunne dele bildene på nytt. Det ble også lagt ut igjen av meg for noen dager siden. Jeg skjønner virkelig ikke hva som feiler folk. Kjenner jeg blir utrolig irritert, og vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Det hjelper ikke å anmelde, det hjelper ikke å legge ned sidene, ingen ting hjelper! Det vil alltid være sånn, og det vil alltid finnes menn, og kvinner, for den saks skyld, som er tette i pappen. Det vil alltid finnes nettsider hvor man kan dele, og nettsider hvor man kan finne lettkledde, eller nakne bilder av andre.

    Jeg delte en sak fra en nettavis på min facebook om en jente som fant bilder av mange, mange jenter på denne nettsiden som både var lettkledde, eller nakne. Jeg skrev at jeg var i samme situasjon, bare at jeg fant bilder av meg selv, og ingen jeg kjente. Til tross for at det er vanskelig å komme seg inn på disse sidene, så har jeg mange kontakter, så jeg kom meg inn på Discord hovudsiden hvor alle fylkene lå, og fikk sett det meste før linken jeg fikk gikk ut. Jeg fikk også tilsendt bildene og hva som ble skrevet om meg før jeg kom meg inn selv. Det var virkelig ikke veldig enkelt å komme seg inn der, men jeg fikk det til med hjelp fra en som fant meg der inne. Jeg postet det som sagt på facebook med en veldig lang tekst, og jeg fikk utrolig mange meldinger fra jenter som lurte på om det lå bilder av de der også, eller om hvordan de kunne komme seg inn selv for å sjekke, nettopp fordi de også hadde sendt bilder til noen de virkelig ikke kunne stole på lenger. Dessverre kunne jeg ikke hjelpe dem med å komme seg inn, men jeg kunne si med sikkerhet at det ikke var noen bilder av dem der. Jeg sjekket først og fremst om jeg fant noen jeg kjente, for hadde jeg gjort det, hadde jeg kontaktet dem. Jeg fant heldigvis ingen kjente, men jeg fant meg selv. Jeg bryr meg heldigvis ikke så sinnsykt mye siden jeg er så vandt til å finne meg selv på nettet, men det er selvfølgelig irriterende at noen absolutt MÅ sitte på nettet og dele gamle bilder. Finnes ikke folkeskikk på enkelte, og noen har jo faktisk bare dritt å komme med. Meeen, det var faktisk et bilde jeg LO HØYT av, og det var et bilde der jeg blåste ut magen og skrev at jeg var høygravid på jævlig mye pizza. Noen synes vel det også er ekstremt tennende :-)) 

    Jeg startet egentlig dette innlegget med et heelt annet tema, men det snudde seg underveis, så da får det bare være. Jeg kommer tilbake til det andre temaet i neste innlegg, Haha! Såå, jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget annet enn å si PASS PÅ HVA DERE SENDER OG DELER. Vær så snill å aldri send noe, eller legg ut noe på nettet som du kan angre på senere. Aldri stol på noen, plutselig kan du ikke stole på den personen lenger, og da kan livet ditt bli veldig surt. Trust my words, jeg er akkurat den rette personen til å advare andre etter som jeg både har lagt ut, og sendt til noen jeg trodde jeg kunne stole på. Ingen andre enn personen du sendte til vet nøyaktig hvorfor du sendte, og når det først går videre da blir man bare sett på som en jævla slut som sprer beina for alt og alle, og hvem vil vel det. Det er ikke sannheten, men det er det som blir sagt om det kommer ut til flere enn en person. Tragisk nok. Anyways, pass på, og tenk dere GODT om før dere i det hele tatt vurderer å sende noe uansett hva det er, eller hva det gjelder. 


    SPEAKS!

  • 1

    Når jeg flyttet hjemmefra i September så måtte jeg legge alt jeg hadde der bak meg. Jeg avsluttet alt, og da måtte jeg også avslutte medlemskapet mitt på treningssenteret jeg var medlem i. Etter jeg hadde flyttet ble ikke trening en prioritering nettopp fordi vi tross alt bodde i en campingvogn. Det var dårlige dusjmuligheter, og jeg vil helst være medlem av et treningssenter om jeg først skal trene. Jeg hadde en joggetur ute, og det ble ikke flere enn en heller.. Haha. Det var nok mest fordi jeg var sliten mesteparten av tiden, og det var alltid noe annet jeg måtte gjøre. Bare det å måtte hente vann, tømme do, ta oppvasken i en boks fyllt med vann og såpe i forteltet og sånne ting tok mye av energien. Det var deprimerende å ha det sånn, og bo i en campingvogn uten å si det til noen. Alt var slitsomt i seg selv, og det meste var et ork siden humøret aldri var på topp fordi jeg tenkte så mye hele tiden. Jeg visste aldri hvordan det ville gå og når jeg skulle komme meg vekk fra å bo i en campingvogn, og det var veldig deprimerende. Når jeg begynte å jobbe ble det i alle fall ikke bedre på treningsfroten. Jeg bodde et godt stykke unna jobben, og når jeg jobber 100%, 8 timer hver dag så blir det vanskelig. Jeg mistet lysten til å prøve å ta meg en treningsøkt. Samtidig begynte det å bli kaldt ute, og da frister det i alle fall ikke å trene ute. Haha! Jeg hadde heller ikke tatt med meg så mye varme klær hjemmefra fordi jeg hadde ikke plass til det i den lille vogna jeg måtte være i. Det var uansett ikke et alternativ for meg der og da. Jeg var alt for sliten.

    Nå som jeg har flyttet i en leilighet nærme jobben er alt mye enklere. Jeg slipper å tømme do, slipper å hente vann, slipper at matlagingen blir avansert av å bare bruke en plate om gangen osv. Jeg slipper mye jeg møtte gjøre før, og det er helt fantastisk. Bare det fikk humøret mitt til å bli mye bedre! Jeg er glad for at jeg fikk oppleve hvordan det er å bo i campingvogn, men hadde jeg bodd der lengre enn jeg gjorde tror jeg at jeg hadde blitt gal. Jeg var allerede på god vei, og humøret mitt var skikkelig dårlig nesten hver eneste dag. Uansett så er det ikke mange som faktisk kan fortelle at de har bodd i en campingvogn, og det er faktisk litt gøy synes jeg! Haha. Man lærer virkelig å sette pris på så veldig mye som kanskje andre ikke en gang tenker over. Jeg er glad for at jeg fikk lære så mye av det, men veldig glad for at det er over og at jeg nå sitter i en varm leilighet der jeg har alt jeg trenger. 

    Tilbake til poenget.. Nå som jeg er helt på plass i leiligheten har jeg tenkt mye fram og tilbake. Akkurat nå er jeg i en dårlig periode der jeg føler meg dårlig til alt mesteparten av tiden. Jeg vet det går over, men jeg trenger å gjøre andre ting enn å bare jobbe og være i leiligheten. Når jeg føler meg dårlig går det ut over alt. Det går ut over jobben, meg selv, kjæresten. Ja, stort sett det meste. Jeg blir fort sur og irritert når jeg føler at jeg ikke er bra nok, eller føler meg fæl sånn som jeg gjør nå. Jeg trenger å få ut irritasjonen jeg føler på. Jeg vet ikke hva som gjør det, men det er sikkert fordi jeg gjør mye av det samme hver eneste dag, og da blir man litt lei.. Derfor har jeg tenkt å begynne å trene igjen! Eller.. Jeg har ikke tenkt, jeg SKAL begynne å trene igjen. Nå passer det mer enn perfekt å få på plass den siste tingen som får meg til å føle meg bra, og det er treningen. Når jeg trener får jeg ut alt jeg tenker på, og det var det som holdt meg gående hele den perioden jeg gikk ned så mye i vekt i 2014. Trening hjelper på sinne, det hjelper på depresjon, og det får meg til å føle meg bra! I alle fall om jeg har et mål, og klarer målet jeg har satt meg. Man føler liksom på at man klarer det om man vil, uansett.

    Når jeg først snakker om at jeg skal begynne å trene igjen etter snart fire lange måneder uten, så skal jeg fortelle dere hva jeg har gjort i dag! Jeg vil gjerne ha flere mål å jobbe mot. Det gir meg stor motivasjon å ha noe å jobbe mot, og jeg får en veldig god selvfølelse om jeg greier det målet jeg har satt meg. Derfor har jeg i dag sendt søknad til TeamJegLiker! Jeg har tenkt på dette helt siden kull 1 startet. Det er altså et team mot bikinifitness, eller det å bare gå ned i vekt og føle seg bra med seg selv. Jeg har alltid hatt tanken på at jeg har lyst til å delta i bikinifitness i løpet av livet. Tenk hvor mye man lærer om kosthold, trening og ikke minst om seg selv og hva man kan klare! Jeg er super motivert for tiden. Jeg håper virkelig jeg får bli en del av kull 5! Man får ikke svar med en gang, det tar ofte noen uker å få svar. Men, jeg håper alikevel at jeg kan få den sjangsen til å jobbe mot noe så stort. Det hadde vært en opplevelse for livet :-) Hadde vært gøy å bevise for meg selv, og for de som tror at jeg ikke hadde klart det! Det er hardt, men jeg liker ting som er vanskelig fordi jeg får en så stor mestringsfølelse av å klare ting jeg føler er vanskelig. Derfor trenger jeg ofte nye utfordringer i livet, fordi jeg liker forandring og må prøve ut nye ting og oppleve mest mulig. Hadde jeg gjort det samme hele tiden hadde jeg blitt gal. Derfor håper jeg at jeg får bli en del av teamet og neste kull. Jeg trenger utfordringer, og 2017 skal gi meg det. Ønsk meg lykke til, og kryss fingrene for at jeg får være med på dette! It's time for a change..

    Nå skal ta oppvasken og støvsuge før jeg skal melde meg på treningssenter. Haha, vi blogges! 

  • 1

    Heisann! Nå er det virkelig lenge siden jeg har satt snuten inn på denne bloggen.. Vi er allerede et godt stykke på vei i det nye året, og med det vil jeg ønske dere alle et godt nyttår! Kanskje litt sent å si det, men det er vel bedre sent enn aldri.. Hehe!

    Nå som vi er ferdig med 2016, så tenkte jeg å fortelle dere noen oppturer som har skjedd i 2016! Nedturer blir ikke fokusert på at all, nettopp fordi det ikke er vits å fokusere, og tenke tilbake på negative ting. Stay positive folkens, man kommer mye lengre med positive tanker og godt humør! Sooo let's go

    Mars og lappen

    Det første jeg kan tenke tilbake til som var veldig positivt for min del er at jeg endelig bestod lappen! Dette var 7. Mars 2016, og dagen jeg skulle ha oppkjøring for TREDJE gang. Første gang gikk det til pisas, og jeg visste det selv fordi jeg egentlig ikke var klar for det, så det var jo greit. Andre gang var bare sykt kjipt fordi jeg følte jeg gjorde det skikkelig bra, og var bombesikker på at NÅ, NÅ består jeg lappen. Men, neida.. Det var virkelig en skikkelig møkkasensor, unnskyld meg. Jeg blinka for seint, det var grunnen. Helt fantastisk å stryke på noe sånt når resten var bra! Hahhah.. Men, nå skulle vi ikke fokusere på det negative! Jeg bestod på tredje forsøk, og det er bedre enn aldri. Jeg var dødsnervøs, og det ble ikke bedre av at jeg ble blenda på grunn av snø og sterkt sollys. Men, kjøringa gikk bra, og jeg forklarte alt fra start til slutt når vi skulle oppsummere hvordan jeg følte det hadde gått. Og med alt, så mener jeg ALT. Jeg var så nervøs at jeg snakka i ett sett om alt jeg følte, og det var heldigvis bare bra at jeg gjorde. Jeg bestod! Jeg var ooverlykkelig, og det var en fantastisk følelse og endelig være ferdig med alt av kjøring og teori. Og ikke minst - ferdig med å kaste penger ut av løse lufta. Hallelujah, for en herlig dag det var! Nå har jeg hatt lappen i snart et år, og det eneste som har vært var at jeg fikk parkeringsbot på 300kr på bursdagen min. Haha! I'm still happy :-))

    September

    4. September hadde jeg bursdag for tjuende gang, hurra. Den dagen var jeg jævlig sliten etter en hard natt der jeg ble dritings og lå halve natta på badet, hahah.. Ble ikke byen på meg den kvelden. Det var natta jeg fylte 20 år! Jeg som hadde gledet meg sånn til å komme inn på utesteder med aldersgrense 20 år :-(( Jeg har enda ikke vært det heller, så det var nok ikke så spesielt alikevel. Haha! Feiringen var uansett super før jeg plutselig havna på badet og spydde som en gris. Ble nok et par for mange shots den kvelden :-)) Selve dagen min husker jeg ikke noe særlig av. Husker bare at jeg var meeget redusert, og at jeg kjørte hjem.. That's it!

    I september skjedde det mye. Dem 10. September, en lørdag flyttet jeg hjemmefra for første gang på ordentlig. Jeg ga beskjed til mine nærmeste dagen før jeg skulle reise. Ingen visste hva jeg skulle flytte til, men jeg flyttet altså langt fra hjemmet mitt og inn i en campingvogn på østlandet. Hvem hadde trodd det? Ikke jeg.. Men, det var det som skjedde. Jeg ser på det som en positiv ting, nettopp fordi jeg kom meg videre i livet på en litt spesiell måte, og jeg lærte veldig mye av det. Det har lært meg å sette pris på utrolig mye her i livet, til og med de minste ting som å ha vann i kranen. Alt var veldig kaos hver eneste dag, og jeg følte meg helt forferdelig hele tiden. Jeg skammet meg så sinnsykt mye og gjorde alt jeg kunne for å holde situasjonen skjult for andre. Det var helt forferdelig, men jeg visste det bare var for en periode. Jeg skulle få orden på livet, og det var helt riktig av meg å flytte uansett hva jeg kom til å ende opp med. Vanskelige ting gjør meg bare sterkere.

    Oktober

    Etter jeg hadde flyttet ned til østlandet i September så satt jeg på Finn og Nav hver eneste dag for å finne meg jobb. For meg var det et stort skritt å ta.. Jeg hadde gitt opp flere ganger fra før, og jeg har lenge hatt et problematisk forhold til jobb, og det å miste friheten jeg hadde. Jeg var så utrolig redd for at jeg skulle få tilbakefall med tanke på de sterke depresjonene og angsten jeg hadde, og det gjorde meg sinnsykt redd og usikker. Jeg var redd for å knytte meg til noe jeg ikke kunne rømme fra om angsten slo meg, eller om jeg skulle bli deprimert igjen. Etter lang til bestemte jeg meg for å gi meg selv en ny sjangse til å prøve meg på nytt. Jeg sendte søknad, og det gikk ikke mange dagene før jeg fikk svar. Jeg var på jobbintervju, og noen dager senere hadde jeg med meg veninna mi som modell på salongen jeg hadde søkt på. Jeg klipte henne, la bunnfarge og gjorde frihåndsstriper. Dette var en Torsdag. Og som dere sikkert har skjønt nå i ettertid så fikk jeg jobben, og jeg er så takknemlig <3 Det gjorde meg overlykkelig, og sjefen er bare helt fantastisk! Jeg trives så utrolig godt, og angrer ikke et eneste sekund på at jeg turte å ta et steg videre her i livet. Jeg har ikke hatt det så bra på lenge! Selvfølgelig har jeg perioder jeg er usikker på meg selv og føler meg dårlig til alt, men det går veldig i perioder. Sånn er livet. Jeg har heldigvis flere av de gode periodene enn de dårlige :-) Viktigste er at jeg trives, og det gjør jeg så absolutt! Nå har jeg vært på jobben i fire(?) måneder, og jeg er så stolt av meg selv på grunn av at jeg har kommet så langt etter alt som har skjedd og med tanke på hvor langt nede jeg var.. Jeg er glad, og jeg setter pris på hver minste ting!

    Desember

    I starten av desember var vi på visning etter å ha sett etter en leilighet på Finn ganske lenge. Endelig var det en leilighet som ikke ble utleid foran nesa på oss! Vi fikk omvisning og prøvde alt vi kunne for å vise interesse for leiligheten. Vi forklarte til og med hvordan vi hadde det, og at vi bodde i en campingvogn. Det var ikke det morsomste å snakke om i og med at jeg skammet meg sånn over det, men vi følte det var det rette å si det som det var. Heldigvis kontaktet de oss dagen etter og sa at vi kunne få leiligheten! Jeg ble så utrolig glad, jeg har faktisk ikke ord.. Et par dager senere møttes vi for å skrive kontrakt, og jeg bestemte meg for å begynne å flytte inn den 10. Desember. Jeg ville flytte inn så fort som mulig, og det skjedde også! Det var ikke en uke før innflyttingen skulle skje engang. De første dagene var et rent flyttekaos, men hva kan man forvente.. Vi kom oss heldigvis på plass før vi visste ordet av det, og jeg trives så utrolig godt i denne leiligheten. Alt er så jævlig mye bedre enn en knøttliten campingvogn. NeI, herregud, jeg har virkelig ikke ord på hvor godt det var å komme på plass og få orden på både jobb og bosituasjonen. Enda bedre er at leiligheten ligger 10 min unna jobb om man kjører, og 9 minutter om man velger å gå til togstasjonen. Før måtte jeg kjøre 30-40 minutter til jobb og tilbake, og det ble jo slitsomt i lengden bare det. Gledet meg ikke akkurat til å komme "hjem" til campingvogna heller. Vi bodde forresten på Utvika camping, og nå bor vi på Hvalstad. Stor forskjell, og deilig er det!

    Dette ble et utrolig langt innlegg, men jeg fikk i alle fall fortalt dere om noen av de største oppturene jeg hadde i 2016. Jeg hadde selvfølgelig mange flere, men det var vel de punktene her som virkelig fikk meg til å vokse. Takk til 2016 for et fint år, og håper 2017 har flere utfordringer å by på. Jeg er klar!

  • 1

    Heisann dere!

    Nå er jeg midt i et flyttekaos. Vi begynte flyttinga ganske tidlig i går, eller... Typen min begynte flyttinga ganske tidlig i går sammen med en kompis når jeg var på jobb. Jeg har vært på jobb hver dag i helga, og det var egentlig ekstremt upraktisk å begynne å flytte samtidig som jeg skulle på jobb hver dag i helga, hehe. Det har heldigvis gått veldig bra! I går satt vi opp sofaen, kjøpte komfyr som vi har satt på plass, henta mange av tingene våre i campingvogna.. Haha, jeg er så jævlig glad for å at vi slipper å bo i en liten campingvogn lengre enn det vi gjorde. Tre måneder var mer enn nok for meg! Det er så siiinnsykt deilig å endelig bo i en leilighet!! For meg er det ekstremt luksus å slippe å tømme do, tømme vask, hente vann og sånt piss som vi måtte tenke på hele tida, og gjøre ganske ofte.. Haha! Jeg føler meg heldig.

    I dag begynte jeg ikke på jobb før 15:00, så da fikk jeg gjort en god del før jeg dro på jobb. Jeg har satt på plass det meste av glass, tallerkner, bestikk, kjøkkenredskap, kjeler, former.. Jeg har vaska en del, og støvsugd der det trengtes mest. Vi har fått inn kjøleskapet, tv-benken, tv'n, kaffitrakter og egentlig alt det vi har og trenger her. Noe har vi ikke fått satt på plass enda, men det kommer seg. Vi er praktisk talt snart ferdig med alt, og det blir veldig deilig å komme seg heelt på plass i denne fine leiligheten her! Jeg stortrives, og har det bare helt supert selv om vi er midt opp i et lite kaos her hjemme, haha. Heldigvis er det ikke så mye igjen! Neste vi må gjøre nå er å henge opp knagger i gangen for å henge yttertøy på, hente klesskapet mitt(har fått et, men vi må demontere det for å klare å bære det ned en etasje der vi skal hente det. Vi prøvde, men det var ikke sjangs å bære det ned en trapp sånn som det står nå), sette på plass kjøleskapet, sette på plass tv'n og sånne småting. Jeg gleder meg til å bli ferdig! Jeg er mildt sagt veldig sliten av jobb og flytting på en gang, sene kvelder og lite mat, haha. Det blir heldigvis veldig bra når vi blir ferdige! Da skal jeg i alle fall vise dere når alle tingene er satt på plass sånn de skal være, og at det er litt mer ryddig enn det er på de bildene under.. Haha :-))

  • 2

    Nå skal jeg fortelle dere noe jeg har holdt skjult lenge! 

    For tre måneder siden bestemte jeg meg på dagen at jeg skulle flytte nedover til Østlandet, og allerede dagen etter var jeg på vei nedover med bilen min, og det første lasset. Jeg og kjæresten min hadde prøvd i flere måneder i forveien å finne et sted å bo. Hybel, leilighet, det kunne vært hva som helst. Det var flere som trodde at jeg allerede hadde funnet meg leilighet når jeg valgte å flytte så langt hjemmefra, men det hadde jeg altså ikke. Vi hadde vel egentlig gitt opp det å prøve å finne en leilighet å bo i midt i sommerferien da det omtrent er sesong for de fleste andre også som er ute etter å finne et annet sted å bo. Alle leilighetene vi prøvde på ble tatt foran nesa på oss, så da måtte vi finne en annen midlertidig løsning for å kunne være sammen. Vi hadde ikke sett hverandre på kjempe lenge, og jeg følte på depresjon hver eneste dag. Det ble ikke bedre når jeg fikk vite hver dag at vi enda ikke hadde fått noe sted å bo. Jeg satt å tenkte hver dag at jeg kom til å gi opp alt. Ingen ting gikk min vei uansett, så hvorfor skulle jeg gidde å prøve mer..

    Sannheten er at vi har bodd i en campingvogn siden jeg flyttet hit i september. Jeg har prøvd å skjule det så godt som mulig nettopp fordi jeg har vært så ekstremt flau over det. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp med å bo i en campingvogn. Jeg er veldig flink til å skjule ting, så mange visste ikke om hvordan bosituasjonen min var før lenge etter på. Jeg byttet aldri adresse, og det var noe folk stusset på. Om jeg hadde byttet adresse hadde nemlig folk funnet ut hvor jeg bodde, og det ville jeg absolutt ikke at folk skulle vite noe om. Nå forteller jeg det fordi vi akkurat har fått oss en leilighet som vi skal begynne å flytte inn i på Lørdag. Det var en superstor opptur å få vite at man endelig fikk et ordentlig sted å bo! Vi er mildt sagt ekstremt lei av å bo sånn som vi bor nå. Det har vært veldig slitsomt, og det har tatt veldig på å ikke ha et ordentlig sted å bo. Det er ekstremt trangt, og lite plass å ha ting på. Det flyter av ting, og jeg føler at det er konstant rotete.

    I tillegg må vi tømme toalettet, hente vann hele tiden og tømme vasken. Vi må ta med skitne klær og skitten oppvask til jobben til typen min 30 minutter unna med bil for å få vaska det. Så må vi vente der til det er ferdig vasket, og det kan fort ta en del timer. Vi må dusje på jobben hans også fordi vi ikke har dusj. Vi kan lage mat i campingvogna, men vi kan bare bruke en plate om gangen, og vi kan heller ikke bruke stekeovnen samtidig fordi da ryker sikringa. Vi har ikke tv, og vi får kun internettet inn på pc'en min. Det er så mye å tenke på hele tida, og det sliter litt på psyken å ha det sånn som vi har det nå. Veldig irriterende, og slitsomt. I alle fall når jeg ofte jobber sent, og ofte må sitte på et verksted flere timer etter på om vi skal få til å vaske klær, og ta oppvasken sånn at vi kan lage noe mat. Da blir det ofte ekstremt sent, og ofte har vi ikke vært hjemme før etter 00:00, og enda senere. Da er det bare å legge seg, for så å gjøre det samme dagen etter. Vi får omtrent ikke gjort noe annet, og det er veldig kjedelig..

    For noen uker siden begynte også bilen min å koke igjen, og da var vi ikke hjemme før klokka var 4:30 fordi vi prøvde å finne ut hva problemet var. Det klarte vi ikke, og det tok tid før jeg fikk bilen min på veien igjen. Jeg fikk bytta motor, og det var ingen forskjell etter på. Det var de pengene. Siste vi prøvde var å skylle gjennom varmeapparatet, og nå er heldigvis bilen i orden igjen selv om det tok mye tid og penger. Nå har dere kanskje en forklaring på hvorfor jeg ikke har fått til å prioritere bloggen. Heldigvis kan jeg gjøre det nå som vi skal flytte inn i en leilighet mye nærmere Asker, der vi jobber. Vi skal flytte fra Hole kommune, der vi bor nå, til Hvalstad! Jeg gleder meg som et lite barn på julaften! Det blir så sinnsykt bra. 

    En ting jeg har lært er at man aldri skal gi opp! Det kommer man virkelig ingen vei med. Jeg følte veldig på det å gi opp flere ganger, men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke er den som gir opp. Jeg trengte å komme meg videre i livet, uansett om det var å måtte bo i campingvogn noen måneder. Jeg gjorde det i alle fall sammen med en jeg elsker, og vi har støttet hverandre gjennom dette her. Det har gått bra, absolutt, men vi har hatt våre tanker og følt på å ikke hatt det så veldig bra. Men, så lenge vi har vært sammen om det, så har det vært positivt på en måte også. Jeg fikk meg heldigvis jobb kort tid etter at jeg flyttet ned hit fra Møre og Romsdal, så der har jeg brukt mye tid, og jeg tenker på helt andre ting når jeg er på jobb. Jeg er kjempe glad for at jeg tok et valg, og sto gjennom det og ikke gidde opp selv om jeg hadde lyst til å gi opp. Jeg har lært mye, og jeg føler jeg har gått riktig retning her i livet. Jeg får til ting når jeg virkelig har lyst til det, og jeg får tro på meg selv når jeg ser at jeg får til det jeg vil med en positiv innstilling. Alle får til det de vil med en positiv tankegang! Ting tar tid, det er bare sånn det er. 

  • 0

    Yeeeees, da var vi på vei oppover til Møre og Romsdal!

    Jeg var ferdig på jobb klokka 20:00 i dag. Det var en lang, effektiv og bra dag på jobb! Fornøyde kunder gjør meg veldig glad, og det har gjort dagen generelt veldig bra også. Hurra! Etter jobb gikk jeg bort til der typen min jobber siden han hadde vært der og gjort klar bilen til vi skulle starte kjøreturen oppover. Vi kjørte fra Asker til der vi bor for å hente noen ting, og ordne alt klart for å være bortreist i helga.

    Nå er vi godt i gang med kjøreturen, og for øyeblikket er jeg passasjer i egen bil. Typen min kjører første stykket, så får jeg heller drikke mye vann og gjøre meg klar til å kjøre selv etter hvert. Jeg har hatt en del hodepine de siste timene, og det er nok på grunn av at jeg har drukket alt for lite vann når jeg har vært på jobb. Det begynner heldigvis å bli bedre nå etter både mat og drikke, så da satser vi på at det holder seg bra resten av kjøreturen :-) Jeg har kjøpt øyedråper for å fukte øynene når jeg føler øynene tørker ut, og at jeg begynner å bli trøtt. Jeg har nemlig en tendens til å se syner når jeg kjører når jeg er trøtt, og det er ikke så veldig behagelig når det skjer. Jeg kan tro, og se syner om at det er dyr, eller mennesker i veien eller langs veikanten, og det gir meg litt noia. Jeg er i tillegg ekstremt lettskremt, så jeg håper jeg slipper det i dag! Det kan jo være livsfarlig å reagere på ting som ikke er der også, så.. Haha.

    Håper denne turen går smertefritt, og at vi kommer fram like hele! Heldigvis har vi gode vinterdekk, og alt er på stell med bilen ellers, så det skal ikke være noe problem :-) Grunnen til at vi skal oppover, som jeg skrev i mitt forrige innlegg også, er at vi skal i barnedåp til min skjønne, lille tanteunge på Søndag. Derfor kjører vi like greit oppover i dag sånn at vi får litt tid der før vi må kjøre nedover igjen. Jeg gleder meg i alle fall kjempe masse til å se familien min igjen <3 Håper at de gleder seg litt til å se meg igjen også ;-)

  • 1

    Long time, no see! 

    Merker at jeg ikke har blogget på evigheter. Jeg har jobbet mye, og det har blitt ganske sent før jeg har kommet meg hjem igjen. Når jeg og typen min kommer hjem går tiden som regel til å lage mat, og se på film eller serier på pc'en min. Litt vanskelig å få til å blogge når vi begge ser på ting på pc'en min, haha.. I tillegg har jeg vært veldig sliten og sovnet nesten hver eneste gang vi skal se på serier eller film etter vi har spist. Så da blir det som regel til at jeg bare går å legger meg. Jeg har også vært dårlig to kvelder med intens kvalme. Det har heldigvis gått over, og det var to forskjellige kvelder det skjedde denne uken, altså ikke to dager på rad. Merkelig, men sånn ble det bare. Det var borte når jeg våknet dagen etter, så takk gud for det. 

    Nå tenkte jeg egentlig å bare oppdatere om hva som har skjedd den siste tiden. I dag har jeg fri, så i dag har jeg litt bedre tid til å oppdatere dere. Jeg har fri i dag fordi jeg egentlig skulle jobbe på Lørdag, men siden jeg skal i dåp til tanteungen min på søndag så blir det fri på Lørdag også. Etter jobb i morgen skal nemlig jeg og typen kjøre oppover til Møre og Romsdal der jeg bodde før jeg flyttet ned hit. Det kommer til å bli veldig sent siden jeg jobber til 20:00 i morgen, men det skal vi nok overleve. Heldigvis har vi hele Lørdag til å slappe av, og sove ut på. Over til poenget - her kommer ukens update!

    Ukens høydepunkt: 

    Ukens høydepunkt må være at det går så bra på jobb! Jeg føler endelig at jeg har funnet my place to be. Jeg trives så utrolig godt, og føler jeg gjør det bra. Selvfølgelig skal det bli mye bedre, men jeg synes jeg har gjort det veldig bra til å ikke ha jobbet der så lenge. Jeg kommer godt overens med alle, og føler meg komfortabel i det jeg gjør, noe som er veldig viktig i frisørfaget. Det er veldig sosialt, og det er viktig å føle seg komfortabel med det man gjør om man skal klare å gjøre en god jobb. For meg som har hatt sterk sosial angst, så er det virkelig enorme framskritt. Jeg har vokst så utrolig bare på det siste året, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg har også vært på Eleni & Chris skin kurs denne uken, og det var veldig gøy! Lærte mye om produktene, og fikk en face mist i gave. Så hyggelig! Eneste kjipe var at jeg ikke vandt konkurransken på grunn av ET spørsmål jeg var litt treigere på. Fuck. Da ble det bare en andreplass på meg, men that's okey.



     

    Ukens craving: 

    Definitivt rundstykker med salami, ost og Habanero chili! Det er så godt det. Brenner som bare det i munnen og på leppene når jeg tar litt for mye chili på da, men det går som regel fint, heheh. Ellers har jeg hatt skikkelig cravings på eple, kaffi (som alltid) og knekkebrød med skinkeost. Haha!

    ♥ Ukens låt: 

    Denne er jeg litt usikker på. Jeg hører på mye forskjellig, også hører jeg på mange av de nyeste sangene som ligget på "new releases" på Spotify. Akkurat nå hører jeg på "2010 Hits" som er en liste på Spotify. Jeg elsker den, haha! Ganske gamle sanger, men det bringer fram mange minner. Jeg liker at musikken jeg hører på betyr noe for meg, også liker jeg de låtene som får meg til å tenke og sette pris på ting. 

    ♥ Ukens beste innkjøp:

    Altså.. Jeg kjøper egentlig ikke noe spesielt lenger. Pengene mine går som regel til mat, snus, bensin og parkeringsbilletter.. Haha. Uten om det kjøpte jeg en hårkur fra salongen jeg jobber i for rundt to uker siden, og det må nok være det beste innkjøpet på lenge! Jeg er veldig opptatt av å ta vare på mitt eget hår, og etter at jeg klipte håret for ca. 2 uekr siden så trengte jeg en god hårkur sånn at jeg slipper å klippe det igjen på en stund. Nå på vinteren er det også viktig med ekstra fuktighet sånn at håret ikke tørker helt ut i vinterkulda!

    Ukens lættis: 

    Hahahah, altså.... Denne uken har jeg ledd ekstremt mye av et bilde som har dukket opp fra i fjor. Det var natt til første mai 2015, og jeg og et par venner skulle drikke og feste før vi skulle ut på byen. Dette her er egentlig ekstremt flaut, og ekstremt lættis på samme tid. Jeg drakk altfor mye, og jeg husker ikke hvordan det skjedde en gang. Kanskje ikke så rart at jeg ikke husker så mye, men den drikkinga den dagen gikk altså til helvete for min del. Jeg ble dritfull, og fikk helt panikk. Jeg følte jeg ikke fikk puste, og måtte ta av meg de trange klærne mine. Eller, rettere sagt - jeg fikk hjelp til å ta av meg klærne etter at jeg ble tvunget til å gå å legge meg. Som sagt så følte jeg at jeg ikke fikk puste, fikk panikk og hyperventilerte til de grader. Jeg mistet totalt kontrollen over meg selv. Ambulansen ble ringt, og jeg som ikke kunne kjenne beina mine ble løftet og dratt ned hele fire etasjer med ben som ikke fungerte, haha..Jeg husker ikke så mye eller hvordan vi kom oss til legevakten, men det forklarer vel seg selv. Heldigvis var det ingen ting som var galt med meg bortsett fra at jeg var veldig deprimert av ting som hadde skjedd på privaten, og at jeg hadde drukket alt for mye.  Uansett - her skal dere få se det fantastiske bildet av en person som ikke er helt til stedet hos legevakta! Hahahah. Her har jeg kompisen min sine klær på meg, og jeg hadde ingen BH, og så rett og slett helt JÆVLIG ut. Hahahaha, jeg ler HØYT. Tidenes flaueste bilde er det her :-)

    På denne dagen i fjor:

    På denne dagen i fjor skrev jeg ett innlegg som heter "I motbakke det går oppover" som dere kan lese HER



    Nå skal jeg fikse nytt design! Vi blogges

  • 0

    - Work Work Work Work Work -

    Hallo igjen! En stund siden sist.. igjen. 

    Jeg er som vanlig ganske opptatt med å jobbe og prøve å gjøre mitt beste. Jeg begynte med kunder dagen etter jeg publiserte innlegget om at jeg håpet på å få begynne med kunder snart. Haha, det gikk fort kan man si! Jeg trives kjempe godt enda, og det blir bare bedre for hver dag føler jeg :-) For en fantastisk følelse! Fornøyde kunder gjør meg også veldig glad, og enda mer motivert til å gjøre en enda bedre jobb. Det tar litt tid å jobbe seg oppover, men jeg føler jeg er på god vei allerede. Jeg må bare gjøre mitt beste for å gjøre ting bedre og bedre etter hvert. 

    Jeg har fått masse nye ting, og det gjør meg veldig glad! Jeg har fått mye nytt med Nikita logo på, altså en bag, kaffekopp, opplæringsperm, to t-skjorter, bøker og mer. Jeg har også fått nye sakser denne uken som var! Det var rett og slett som julaften for meg :-D Jeg fikk en vanlig saks, en efileringssaks, en kniv og et nytt saksebelte + et øvingshode å trene på. Herlig! Mine gamle sakser fikk jeg på videregående, og de har jeg hatt i 2-3 år nå. Jeg føler de fungerer like bra enda, men det var veldig godt med nye. og noen som er enda bedre. Jeg har brukt de nye saksene på flere kunder allerede, og jeg bare eeelsker de!

    In loooove ♥

    Denne helga har jeg frihelg, og har brukt mesteparten av helga på å slappe av, og uten om det har jeg gjort husarbeid som å vaske og støvsuge. Vaske klær, og ta oppvasken. Det må til! Føler jeg har så lite tid til det de dagene jeg jobber, siden jeg som regel jobber til sent på kvelden. Godt å få det unnagjort når jeg først kan! Trenger tross alt klær til i morgen, såå.. Nå henger klærne til tørk, og jeg tar meg litt tid til å blogge. Det var virkelig på tide. Jeg blogger litt for sjeldent for tiden, men jeg skal prøve å bli bedre. Jeg trenger nytt design, men da trenger jeg også nye bilder. Jeg får se hva jeg får til etter hvert. Motivasjonen min er litt nede på grunn av designet mitt på bloggen nå, vil jeg tro. Det er faktisk snart et år siden jeg byttet design! Det er liiitt for lenge siden sist, for å si det sånn. Haha!

    I morgen er det jobb igjen, og jeg gleder meg faktisk! Jeg lærer noe nytt hver dag, og har det kjempe gøy på jobb. Det var aldri noe jeg kunne si før, så for meg er det en stor forandring å komme meg i jobb, og faktisk trives! I morgen er jeg på min fjerde uke i jobb, og tiden flyr virkelig i godt selskap. Hurra :-)) Jeg skal prøve å oppdatere dere litt oftere, også må jeg bare takke dere som er inne å sjekker bloggen min hver eneste dag uansett om jeg ikke har blogget på en stund. Tusen takk <3 

  • 0

    Hallo alle sammen! Det er en good stund siden sist jeg postet noe på bloggen. Jeg har vært veldig opptatt med jobb, og mye annet. Sist Fredag dro jeg fra jobb rett til Gardermoen med toget. Jeg og kjæresten min skulle hente den andre bilen hans som sto i Orkanger med moren hans, så da tok vi flyet til Trondheim som gikk klokka 20:20, og så tok vi bussen videre til sentrum, og såå måtte vi bytte buss sånn at vi kom oss videre til Orkanger. I Orkanger måtte vi ta taxi til dit vi skulle. Heldigvis var det ikke så langt fra der bussen stoppet, så det gikk helt fint. Det ble veldig sent før vi kom oss helt fram til dit vi skulle, så da ble det å slappe av litt før vi måtte legge oss. Veldig utslitt etter jobb, reise og en veldig sen kveld, så vi sovnet rett og slett nesten på det sekundet vi la oss i senga. 

    På Lørdag skulle vi kjøre til Tomrefjord for å møte familien min, og hente flere ting som jeg trengte å ta med meg ned til Asker igjen. På veien nedover til Tomrefjord stakk vi innom min gode veninne, Oline, som går på folkehøyskole i nærheten av Orkanger. Det var kjempe koslig! Gøy å se hvordan hun har det der hun går, og se hvordan hun bor og få et lite innblikk i hvordan det er å være på folkehøyskolen. Det var godt å slå av en prat med henne igjen <3 Som jeg har savnet den jenta! Sånn er det når jeg og vennene mine går forskjellig vei her i livet. Man må gjøre det beste for seg selv, men samtidig ta vare på det gode vennskapet vi alle har til hverandre, og ta seg tid når man først har sjangsen til å gjøre det. 

    Vi kom frem til Vestnesområdet i ganske god tid føler jeg. Først var vi innom mamma, stefaren og lillebroren min for å besøke de litt når jeg først var i området. Vi fikk snakket mye om alt og ingen ting, og det var veldig godt å se de igjen <3 Vi var der en god stund, så når vi kom til Tomrefjord der pappan min bor hadde det blitt ganske sent på kveld. Vi slappet av, spiste noe mat, snakket med faren min og besøket hans. Det var koslig! Vi la oss til å sove etter hvert som det ble sent. Vi skulle egentlig opp tidlig, og komme oss avgårde nedover igjen til Asker. Vi endte me å sove til klokka var nesten 12 på dagen, så det ble ikke akkurat så veldig tidlig alikevel.. Haha, vi fikk i alle fall gjort det vi skulle når vi først sto opp! Jeg fikk pakket det jeg skulle ha med meg til mitt andre hjem, klippet faren min, besøkt søsteren min, typen hennes og lille den tanteungen min <3 Etter det dro vi alle sammen å spiste middag på Milano før jeg og kjæresten min måtte kjøre nedover igjen til Asker. Det var kjempe hyggelig å være sammen med alle mine kjære igjen!

    Når vi skulle kjøre nedover igjen så stoppet vi innom Åndalsnes en liten stund fordi typen min skulle også møte litt av familien sin også. Veldig greit å få gjort sånne ting når vi først er i området tenker jeg :-) Vi måtte dra når klokka var litt over 18 på kvelden, da var det blitt veldig sent og mye senere enn vi hadde tenkt oss.. Haha, vi hadde nemlig prøveskilt på bilen hans som gikk ut etter klokka 00 den kvelden. Så da hadde vi 6 timer på oss å kjøre fra Åndalsnes til Asker, med noe pause. Vi rakk å komme oss fram til Asker med noen minutter over tiden.. Vi ble stoppet av politiet 3 minutter før vi skulle parkere bilen, og da sa vi selvfølgelig at vi skulle parkere bilen, og bytte bil like i nærheten, så han sa bare at vi fikk ha god tur videre. Haha! Det gikk veldig greit, og jeg er veldig fornøyd med helga alt i alt. Da vet dere i alle fall det!

    Vi blogges senere, muuuch looove
     

  • 0

    Nooope, her går vi i svart hver dag!

    På jobb har vi kleskode svart, så det blir ikke noe rosa her i gården. Jeg liker veeldig godt å gå i svart. Mange av favorittene mine i klesskapet er svarte, så det kunne ikke passet meg bedre. Hadde vi ikke hatt kleskode svart, så hadde jeg nok brukt veeldig mye svart uansett. My clothes are as black as my soul, lizzom. Heheh, neida, joda. Uansett! Siden jeg ikke hadde tatt med meg så sykt mye klær når jeg flytta hjemmefra, så måtte jeg kjøpe en del nye klær. Alt ble selvfølgelig svart ettersom jeg må ha flere antrekk å bruke på jobb. Jeg hadde tatt med meg veldig lite svarte klær hjemmefra fant jeg ut, eller lite klær generelt.. De buksene jeg hadde tatt med som var svarte hadde blitt grå og stygge i vask, og de har vært myye brukt, så da var det bare å dra kortet for å få noe nytt! Og den eneste ordentlige svarte buksa jeg hadde skulle selvfølgelig spjære og bli ødelagt første dagen, heldigvis ikke før jeg hadde kommet hjem, men uansett.. Haha!

    Jeg skal vise dere alt jeg kjøpte når jeg får tid til det. Det blir sene kvelder nå som jeg jobber, og siden det er høst og nærmer seg vinter blir det alt for fort mørkt ute. Vanskelig å få til bra bilder når man nesten ikke har sjangs til å få med seg dagslys, og få tid til å ta bilder når det først er lyst ute. Life struggles ass. Men, når det passer seg så skal jeg nok få til bilder av hva jeg har kjøpt og vise det til dere! Jeg har kjøpt neglelakker, to matte lipcreams fra Nyx og en deel svarte klær. Haha, jeg viser dere når jeg både får tid, og får med meg dagslyset! Enn så lenge så får dere bare følge med :-D Nå skal jeg på jåååbb, så vi blogges seeeinarr

  • 0

    God kveld, dere! 

    I dag har jeg hatt min andre dag på jobb, og vi har gått gjennom det meste jeg må vite, og gjøre på de første to dagene jeg har hatt nå. Jeg har skrevet kontrakt, lært om mange av produktene, tatt branntest, tatt telefonen, tatt i mot kunder, brukt en del tid på dukkehoder og alt det der. Men, herreguud, jeg trives sååå godt! Alle sammen er kjempe hyggelige og veldig hjelpsomme om det skulle være noe. Jeg har aldri følt det på denne måten før, og jeg har tross alt jobbet i to andre salonger før. Kanskje jeg bare har vært super uheldig tidligere.. Nå er jeg kjempe motivert, og gleder meg som bare det til å starte med kunder snart. Jeg skulle egentlig ha en kunde i dag, men siden jeg ikke er helt registert i systemet enda så måtte det dessverre vente. Jeg overlever! Blir nok en hel del kunder etter hvert uansett, så det er heelt greit for meg å starte rolig. Jeg har i alle fall fått litt tid til å bli kjent med salongen og vet hvor det meste er, noe som er veldig greit å vite før jeg begynner å få kunder. Da slipper jeg i alle fall å være alt for klønete når det først skal skje, heheh :-) 

    I dag jobbet jeg fra 10-18, og i morgen jobber jeg fra 13-21! Det blir deilig å sove lenge, men det blir en lang dag på meg i morgen. Kjæresten min har bursdag i morgen i tillegg, og det blir ikke akkurat så mye tid til feiring, eller gjøre så mye når jeg er ferdig på jobb, men det får bare gå! Vi får ta det igjen til helga eller noe sånt, da har jeg i alle fall friii siden jeg bare jobber annenhver Lørdag. Heldigvis så liker jeg veldig godt min nye hverdag, og det å være på jobb når det er så fine mennesker der. Jeg gleder meg suuuper masse til å lære mer, og utvikle meg innen frisørfaget! Jeg liker meg veldig godt på arbeidsplassen min, så det å jobbe mye blir ikke noe problem for min del :-) Det er en sann glede å være en del av Nikita! Og det sier jeg allerede etter å ha vært der bare tre dager etter selve jobbintervjuet.. DA.. Da vet man at det er bra og føles helt fullstendig riktig.

    Nå skal jeg fjerne sminken, og såå skal jeg slappe av sammen med kjæresten før det blir natt igjen her i stuggu. Much looove, vi blogges♥

  • 1

    God lørdag alle sammen! Hva skal dere i dag?

    Jeg har akkurat inntatt en kjempe god frokost! Kjæresten overrasket meg med en salat med masse forskjellig i. Kjempe godt! Jeg synes det er veldig greit å variere hva man spiser, sånn at det ikke blir det samme hver dag. Da blir man fort utrolig lei, og mister litt lysten på mat rett og slett. Men, i dag ble jeg veldig fornøyd med maten! Oooog... dagen er ikke det samme uten kaffe <3 Nå skal det virkelig nyytes!

    Forresten, dere lurer sikkert på hvordan det gikk på Torsdag når jeg skulle ha modell på salongen. Det gikk kjempe bra! Min kjære veninne, Alexandra, stilte opp med glede. Det er jeg så enormt takknemlig for! Jeg hadde ikke noen andre i tankene når jeg skulle finne modell, nettopp fordi jeg omtrent akkurat har flyttet hit og ikke kjenner så mange enda. Alexandra bodde der jeg bodde før hun også, og vi kjenner hverandre fra barneskolen. Hun flyttet nedover en stund før meg, og jeg kom etter ca. 9 måneder senere, så nå har vi ikke så alt for lang avstand i mellom oss. Heldigvis! 

    Håret hennes fra før hadde blonde striper, noe rødt og noe brunt. Hun hadde også ettervekst, så vi bestemte oss for å legge inn en bunnfarge som var nesten lik hennes egen, bare litt mørkere og dro den litt ut fra hodebunnen. Vi skulle lysne lengdene hennes, så da stripet jeg håret hennes med frihåndsteknikk. Jeg korrigerte det i vasken etter på, og ble kvitt mye av det røde/oransje skjæret i håret hennes. Fargen ble kjempe fin! Jeg klipte håret hennes når vi var ferdig å vaske det. Da fjernet vi de slitte tuppene og klipte det opp litt for å gjøre det litt lettere. Hun sa at hun sleit med å få volum i håret, og da hjelper det mye å gjøre det lettere med å tynne det litt ut. Etter klippen fønet vi håret hennes med rundbørste, og det ble såå fint! Jeg har dessverre ingen bilder. Jeg la mobilen i jakka før jeg satte foten inn i salongen, og sjekka den ikke før jeg var ferdig med alt. Så da hadde jeg ikke mobilen på meg underveis, og da ble det ingen bilder. Jeg skulle ønske jeg tok bilder av det, men jeg ville gjøre et ordentlig bra inntrykk, så da var nok det beste å legge alt annet fra seg og fokusere på kunden, og arbeidet mitt. 

    Når jeg var ferdig med kunden fikk jeg en kjempe god nyhet! Jeg fikk jobben!! Herregud, så innmari glad jeg ble, og er, ikke minst. Etter nesten et år uten jobb så har jeg endelig klart å fått jobb på ny! Denne gangen på en salong som er laangt mer seriøs, og med et bedre opplegg enn hva jeg noen gang har vært med på før. Jeg er så glad! Ny plass å bo, ny jobb, og jeg er kjempe glad i livet igjen. Jeg har fått jobb på en frisørsalong som heter Nikita i Asker, og jeg begynner på Mandag :-) Jeg gleder meg så utrolig mye, og jeg håper at jeg endelig kan få fullføre utdanningen min i frisøryrket. Det er tross alt noe jeg har drømt om hele livet mitt. Ting har vært vanskelig på veien hit, og jeg har slitt mye med det ene og det andre. Endelig føler jeg at jeg har kommet såpass langt at jeg trives med å være meg selv, og trives med det jeg kan. Jeg er bare så stolt over at jeg har kommet så langt. Selv om jeg har vært arbeidsløs har jeg jobbet som bare det med min psykiske helse, og tiden leger virkelig alle sår. Fra å ikke ville leve, til å være livsglad som bare det. Så utrolig følsom. Får tårer bare av å tenke på det. Det hjelper å holde seg sterk, og bruke all den tiden man trenger. Jeg er såå stolt over meg selv, og det må være lov å si nå! 

    Dear past, thank you for all the lessons. Dear future, I'm ready! Jeg håper dere har lyst til å følge meg videre i livet mitt generelt, og veien min til en utdannelse i frisøryrket. Dette blir så spennende, dere! 

  • 0

    God ettermiddag, dere! 

    Jeg har akkurat hoppet ut av dusjen. Det var kjempe deilig å ta en varm, og god dusj nå som det begynner å bli kaldt ute. Fikk pleiet huden litt med ansiktmaske, fuktighetskrem og selvbruning til slutt. Føler meg fresh! Jeg dusjet ikke håret, men det skal jeg uansett ta i morgen. Vasker bare håret når det virkelig trengs. Det tar evigheter å tørke det når det først er vått, så da unngår jeg å vaske det når det ikke er nødvendig. Hater virkelig vått hår, haha.. Må man så må man ;-)

    Nok om det! Som dere vet var jeg på jobbintervju på fredag. Jeg skulle egentlig fortelle dere om det i går, men jeg fikk faktisk ikke tid til det da jeg sov alt for lenge etter å ha vært oppe alt for sent kvelden/natta før. Da gjør jeg det i dag i stedet! Jeg var på jobbintervju angående en lærlingplass på en frisørsalong. Før intervjuet var jeg så sinnsykt nervøs. Jeg mista hele matlysten, skalv og ble skikkelig dårlig. Jeg hater å bli nervøs. Jeg klarer ikke styre hvordan kroppen min reagerer, enda jeg vet at det ikke er vits å bli så sinnsykt nervøs som jeg blir.. Uff, jaja. Det gikk fort over når jeg satt beina mine inn i salongen. Jeg ble godt tatt i mot med flere smil, og det var veldig deilig å kjenne på at jeg var hjertlig velkommen! Nervøsiteten min ble mye mindre enn den var, og jeg fikk til å slappe av. Kroppen min overreagerer alltid noe forferdelig mye før jeg skal noe. Jeg tenker at jeg er litt nervøs, og spent, men kroppen min derimot.. Den reagerer mer enn jeg selv gjør i tankene mine. Grusomt irriterende, men sånn er det vel bare. 

    Jeg møtte hun som skulle intervjue meg, og hun var såå hyggelig! Intervjuet i seg selv gikk veldig bra føler jeg. Det var bare positive ting å si, og jeg følte meg veldig bra etter på! Jeg er veeldig fornøyd med hvordan det gikk, og jeg hadde ingen grunn til å være nervøs i forveien. Nervøsiteten kan man ikke styre så veldig mye, men jeg er veldig glad, og jeg ble positivt overrasket av alt der sånn at jeg klarte å roe meg veldig fort ned så fort jeg var inne i salongen. Jeg vet ikke om jeg får jobben enda, men jeg håper så innmari på at jeg får den!! Jeg skal tilbake dit på Torsdag, og da skal jeg ha ha med meg en modell sånn at de får sett hvordan jeg er, og hvordan jeg gjør forskjellige ting med modellen, som farge, klipp, vasking og hvordan jeg er innen kundeservice. Samtidig skal jeg få omvisning i salongen, og få hilst på de andre som jobber der. Jeg krysser virkelig fingrene for at dette går veien! Akkurat nå virker alt veldig positivt, så nå skal jeg gjøre mitt beste og håpe på at jeg får jobb, og at jeg endelig kan fullføre utdanningen min som frisør og kunne holde på med det jeg liker best, og føler jeg er flinkest til! Wish me luck, og kryss fingrene for meg. Det setter jeg pris på! Jeg skal fortelle dere hvordan det går etter hvert :-D

    Noen få av mine tidligere arbeid på dukker med klipp og farger på videregående. Ikke alt er like bra, men jeg stakk i alle fall av med toppkarakter på flere av de! Har fikset mange ekte personer også, men har ikke så mange bilder av det, dessverre. 

  • 3

    Hei alle sammen :-D Nå skal jeg vise dere noe morsomt!

    I går fant jeg frem mange av headerene jeg har hatt på bloggen min siden jeg startet å blogge. Jeg har blogget i over 5 år, så da var det kjempe morsomt å se tilbake på disse gamle headerene igjen. Ganske store forandringer på utseendet, og mye å se tilbake på! Første header hadde jeg i 2011, og den siste som jeg har nå har jeg hatt siden slutten av 2015. Det er virkelig på tide at jeg skaffer meg nytt design her på bloggen igjen. Jeg føler at jeg har hatt det jeg har nå i evigheter. Jeg får virkelig alltid en helt ny motivasjon til å blogge når jeg har et helt nytt, og fint design! Jeg må virkelig prøve å få til noe nytt snart. I mellom tiden kan jeg i alle fall se på mine tidligere headere og tenke ut et nytt design som jeg ikke har hatt før. 

    Se så store forandringer det har skjedd på disse årene da, dere! De to første er fra 2011!

    2012



    2013

    2014

    2015

    Håper dere synes det var like gøy å se tilbake på som jeg synes at det var! haha, jeg ler.

  • 1

    Håper alle sammen har hatt en kjempe fin helg med mye avslapping, og mye morro!

    Jeg har ikke hatt så mye tid til å slappe av, eller hatt tid til å ha det noe spesielt morsomt. Typen jobber som bilmekaniker, og i helga tok han på seg ekstra arbeid. Mer arbeid - mer penger. Vi har rett og slett brukt nesten hele helga på jobben hans på et bilverksted. Vi trodde han skulle bli ferdig med jobben på bilen i går, men da var det noe annet som også hadde gått til helvete, så da måtte vi bruke mye tid på å finne en ny girkasse. Egentlig skulle han bare gjøre et clutchbytte, men fant ut når han nesten var ferdig med jobben at girkassa hadde havarert. Da hadde ikke bare clutchen, men også girkassa blitt kjørt i stykker.

    Uansett - nå er han snart ferdig med bytting av begge deler, og bilen er snart i orden og på veien igjen. Heldigvis!! Jeg er veldig lei og sliten av denne helga, og det gjør det ikke så veldig mye bedre at vi vet at det er mye å rydde, støvsuge og oppvask som må gjøres når vi endelig får tid til å få det også unnagjort. Men men, det hjelper ikke å klage heller akkurat! :-) Jeg får ta meg av det i morgen. Akkurat nå har jeg bare lyst til å dra hjem og sove, haha.. Jeg fikk i det minste gjort en positiv ting ut av å være her på jobben hans da! Jeg fikk vasket bilen min, og det trengtes virkelig nå. Det er en god stund siden sist jeg gjorde det, så nå er det veeldig deilig med en ren og pen bil :-D I morgen skal jeg fortelle dere hvordan det gikk på jobbintervjuet jeg var på, så om dere lurer på det så er det bare å følge med!

  • 1

    ♥ Drikk mye vann, og ha et bra kosthold
    Håret kommer tross alt innenfra, og da er det veldig viktig å drikke mye vann for å holde håret hydrert, og ha et greit og sunt kosthold for å få i seg alt kroppen trenger. Er man mye dehydrert og spiser dårlig vil det nok også synes på utsiden. Etter at jeg begynte å trene, spise sunnere og drikke mye mere vann har håret mitt vokst mye fortere enn det gjorde før! Jeg var tross alt skamklipt når jeg begynte å trene, drikke mye vann og passe litt på kostholdet..

    ♥ Unngå å vaske håret for mye
    For mye vask kan øke den naturlige fettproduksjonen i håret og dermed skape ubalanse i både hodebunnen og håret ditt. Bruker du mye produkter hver dag kan du heller skylle håret og ta balsam i tuppene. Klarer du å holde deg til å vaske håret annenhver dag eller hver tredje dag, er dette mye bedre for håret ditt. Skyll også håret ditt i kaldt vann etter balsamen for å lukke skjellagene ordentlig når du først vasker håret! Når vi først snakker om å vaske håret, så er det viktig å ikke gre håret når det er vått. Når håret er vått mister det en del av elastisiteten, og da brekker det mye lettere enn når håret er tørt. Derfor bør du også unngå å sove med vått hår! Du må heller ikke gnikke håret i håndkleet når det er vått for å tørke det. Klem heller håret veldig forsiktig for å få ut vannet.

    ♥ Sov med flette
    Jeg sover alltid med flette, og det sliter mindre på håret enn å ha det løst og drive å rive og røske i håret, og rulle rundt på det om natta og lage floker. Det er veldig deilig å våkne opp med null floker og naturlige, fine bølger etter å ha sovet med flette og i tillegg vite at det å sove med håret samlet utgir mye mindre slitasje! 

    ♥ Unngå å påføre håret varme
    Påfører du varme på håret kan det bli mye fortere slitt da det tørker ut håret, og det er ingen hemmelighet. Prøv å unngå å bruke for mye rettetang, føne, bølgetang, krølltang og sånne ting. Om du absolutt må føne håret eller bruke rettetang så må du huske å bruke en god varmebeskyttende i håret før du påfører håret varme. Jeg føner håret mitt når jeg absolutt må siden det tar ekstremt lang tid før håret mitt tørker, men jeg bruker varmebeskyttende, og jeg bruker en føne som også kan blåse kaldt. Jeg retter nesten aldri håret mitt lenger, og føler det er mye bedre å la være! Prøv å hold deg til å bruke varmeverktøy på håret til spesielle anledninger :-)

    ♥ Bruk strikk uten metall
    Dere vet den sølvdingsen/metallet på enkelte strikker man får kjøpt? Vær så snill, ikke bruk det. Det kan gjøre sånn at håret ditt knekker der du fester den, så da er det mye bedre å heller bruke strikker uten metall på. Prøv også å variere hvor du fester strikken i håret ditt! Om du fester strikken på samme sted i håret hele tiden kan det være et punkt i håret hvor det har knekt eller er mer slitt enn resten, og det har vi ikke lyst til. Har vi vel?

    ♥ Bruk gode og riktige hårprodukter
    Bruk gode produkter for akkurat ditt hår. Med riktige produkter mener jeg at du skal bruke produkter som er tilpasset ditt hår som gir det håret ditt har behov for. Om du for eksempel har slitt, skadet og tørt hår så må du bruke shampoo, balsam, og gjerne en god hårkur for akkurat dette. Jeg bruker også en god hårolje, hårserum eller hårkrem i håret for ekstra pleie. Varierer selvsagt på når jeg bruker hvert produkt! Tynt, tykt, farget, bleket, fett, tørt hår trenger forskjellige produkter. Gjerne spør en frisør om du ikke vet hva som passer best til ditt hår. Husk å bruke frisørprodukter av kvalitet! Du får det du betaler for :-) Jeg har brukt kun frisørprodukter i tre år nå, og det reddet håret mitt da jeg fikk en ekstrem kjemisk klipp av å bleke håret mitt fra svart til helt blondt. Det korteste håret på hodet mitt var sikkert bare 2-3 cm etter blekeprosjektet mitt. Takk gud for riktige, og gode produkter! 

    ♥ Hodebunnsmassasje
    Om man masserer hodebunnen får man i gang blodsirkulasjonen, noe som er bra for at håret skal vokse raskere. Dette kan du gjøre når du har i hårkur eller balsam når du er i dusjen. Dette kan du gjøre i ca. 10-20 minutter, alt etter hva du orker. Du kan også holde på til du kjenner at det kommer varme fra hodebunnen. Hodebunnsmassasje er også veldig bra for de som har tørr hodebunn da hodebunnsmassasje får i gang, og stimulerer talg- og fettproduksjonen i hodebunnen.

    ♥ Bruk naturbørste
    For mindre slitasje på håret er det lurt å bruke en naturbørste. Jeg har nesten bare brukt naturbørste i 3-4 år, og jeg merker at det sliter mye mindre enn en vanlig børste ville gjort. Det er også lettere, lugger ikke, og det er mindre vondt å få ut flokene om du er uheldig å få floker i håret. Du kan også bruke en Tangle teezer! Jeg synes den er kjempe bra, og den er virkelig verdt de få pengene man gir for den. :-)

    ♥ Skriv ned notater
    Dette er kun for morro! Jeg gjør dette i ny og ned for å se hvor mye håret har vokst mellom hver gang jeg måler det. Jeg måler fra nakken til endene av håret da det blir mest riktig når man måler lengden på håret. Jeg skriver ned dato og lengde på notater på mobilen, sånn at jeg enkelt kan gå inn å sjekke, og skrive ned nye målinger. Kjempe gøy!

    5 Oktober 2015, 38 cm

    22 Januar 2016, 41 cm

    23 september 2016, 46 cm

    I den perioden mellom Oktober - Januar klippet jeg håret mitt i alle fall en gang. Fra Januar - September har jeg klippet håret mitt hele tre ganger, så det hadde nok vært en god del flere cm om jeg ikke hadde klippet meg over denne perioden. Jeg synes uansett at det er mye finere med sunnere og litt kortere hår enn langt og slitt hår. Om man sparer håret, og aldri klipper seg og håret er slitt i tuppene så blir det aldri langt heller, nettopp fordi tuppene knekker av. Da er det mye bedre å gå over tuppene i ny og ned. Det å klippe håret mitt trengtes virkelig. Første gang jeg klipte det så klipte jeg i alle fall 3-4 cm da det var veldig tynt og fælt i tuppene. Andre gang gikk jeg over tuppene igjen, og så over hele håret med saksa  og klippet tupper i og med at håret mitt er ganske oppklipt. Da fikk jeg fresha opp hele håret, og det føltes såå bra! Jeg gjorde det samme igjen etter Tyrkia, nettopp fordi håret får gjennomgå en god del i syden.. Det blir vaska for mye, er i sola, klor, saltvann.. Ja, det sier seg selv at det blir en god del slitasje! Det har i alle fall vokst myye når man ser på hvor mange ganger jeg har klippet håret mitt i tillegg. Nå er det heldigvis sterkt og jeg har ikke tynne tupper i endene, så nå slipper jeg å klippe meg på en god stund! Da kan jeg la det vokse uten å måtte klippe så mye igjen ;-) Man får igjen for å ta vare på håret sitt, og fjerne slitte tupper! Jeg farger og klipper håret mitt selv, så det er aldri noe problem å få frisket opp det håret her. Takk gud! Jeg merker, og ser stor forskjell på håret mitt på kort tid. 

    Håper dere likte de få tipsene jeg hadde å komme med for denne gang!

  • 0

    New place, new start

    Heisann hoppsann! I dag våkna jeg når typen dro på jobb. Jeg orket ikke å prøve å sove mer, så da stod jeg heller opp og lagde meg en god frokost. I dag ble det rundstykker! Nam <3 Etter jeg hadde spist så satt jeg bare ved pc'n, sminket meg og så på Youtube. Alltid mye spennende og interessant å se på der inne, pluss at jeg kan lære litt i farta også. Når jeg var ferdig å sminke meg så rydda jeg litt rundt her før jeg tok meg en kjøretur for å utforske området litt. Greit å kjøre litt og prøve å bli kjent i området her på egenhånd synes jeg. Jeg synes også det er mye lettere å lære hvor jeg skal kjøre, og skjønne retninger på egenhånd, nettopp fordi jeg har vansker med å lære meg retninger og hvor jeg skal, og det blir vanskeligere om jeg har flere i bilen som forstyrrer meg.. Jeg er ganske kjent her fra før av da, men jeg har ikke kjørt her på egenhånd før, og da har jeg vansker for å huske hvor jeg har kjørt og hvor jeg har vært.. Retningssans som en død oter, så da er det veldig greit å kunne konsentrere meg om ting og kjøringen helt alene, Jeg fant frem uten problemer da!

    Jeg kjørte til Asker sentrum for å vite hvor jeg skal kjøre når jeg skal på intervjuet i morgen. Greit å vite det på forhånd når jeg skal kjøre dit alene uansett, sånn at jeg ikke kjører feil og kommer for sent. Viktig å være presis, så da gjorde jeg meg selv dobbelt så sikker på hvor jeg skal kjøre, og at jeg kommer meg fram i tide! Jeg kikket litt rundt på senteret og i butikker før jeg skulle kjøre tilbake. Da hadde jeg selvfølgelig glemt veien tilbake og hvor jeg kjørte, hahah.. Så da ble det GPS fram til jeg kjente meg igjen. Elendig, men forhåpentligvis husker jeg begge veier etter hvert. 

    Jeg kom meg hjem til slutt, og etter det tok jeg oppvasken, ryddet og vasket litt. Greit å ha det ryddig og rent! Jeg trives i alle fall best når det ser greit ut. Nå venter jeg på at kjæresten min skal komme hjem fra jobb sånn at vi kan lage middag. Jeg er såå sulten! Jeg koser meg i det minste med et glass Farris i mellom tiden <3 


    Nå kom han endelig hjem ,så nå skal vi lage middag! Vi blogges :-)

  • 2

    Jeg kan faktisk ikke tro det. Jeg. Jeg skal på jobbintervju. 

    Jeg har bodd her nå i 11 dager, og har søkt på to jobber. Istad fikk jeg en telefon fra en av jobbene jeg har søkt på, og de lurte på om jeg kunne komme på jobbintervju, og det kunne jeg selvfølgelig! Vi avtalte tid, og jeg skal på intervjuet på fredag. Det er snart et år siden jeg sluttet å jobbe fordi salongen jeg jobbet på gikk konkurs. Jeg er veldig spent, og litt nervøs. Jeg skal i alle fall prøve å gi et bra inntrykk, og være blid og positiv. Det er jeg egentlig som person fra før, så det blir ikke akkurat så veldig vanskelig for meg å være, haha! Jeg håper i alle fall at det går rette veien! Jeg er veldig klar for å starte å jobbe igjen, og få livet mitt på rett retning. 

    Jeg er veldig glad for at jeg tok valget om å flytte nedover hit jeg bor nå. Jeg trengte å komme meg videre her i livet, og gjøre det jeg selv ønsker å gjøre. Jeg tror virkelig at jeg trengte å komme meg til en ny plass, med nye mennesker og nye muligheter. De fleste av vennene mine flyttet også vekk fra der jeg bodde før, og til slutt var jeg ganske alene der. Jeg bor faktisk nærmere vennene mine nå enn hva jeg gjorde når jeg bodde hjemme. Jeg bor ikke så alt for langt unna flere av vennene mine her, så det er ikke umulig for meg å møte de om jeg har lyst til det. Det er deilig å tenke på! Jeg bor her nede med kjæresten min, og det er godt å ha en støtte rundt seg hele tiden, og ha noen å komme hjem til her. Når jeg bodde hjemme hadde jeg og kjæresten min avstandforhold, og det gjorde ting veldig vanskelig. Om jeg skulle ha jobbet der jeg bodde før så hadde jeg ikke hatt så mange muligheter til å møte kjæresten min, og det holdt meg veldig tilbake. Det var nok en av grunnene til at jeg ikke hadde lyst eller var klar for å skaffe meg jobb der jeg bodde før. 

    Jeg er glad for tiden jeg har hatt som arbeidsledig, nettopp fordi jeg har gjort akkurat det jeg har hatt lyst til når jeg har hatt lyst til det. Ingen ting har holdt meg tilbake. Penger har jeg tjent litt nå og da, uansett om jeg ikke har hatt jobb. Det har ikke vært noe problem. Jeg har reist, og jeg har opplevd mye. Gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre, og det er verdt mye mer enn penger og det å bruke tiden på å være på jobb. Tro det eller ei, jeg er rik på minner, venner og opplevelser etter all tiden jeg har hatt til å gjøre akkurat det jeg vil. Men, nå har jeg lyst til å bli rik på mer enn det. Jeg vil få mer kunnskap innen arbeidslivet, bli kjent med flere mennesker og bli en enda bedre versjon av meg selv. Det vet jeg at jeg kommer til å klare. Nå har jeg veldig lyst til å sette fokuset mitt på å bli ferdig utdannet, og få en trygg og bra fremtid.

    Man klarer akkurat det man vil her i livet, og det har jeg alltid fortalt til vennene mine, og andre som har trengt å høre det. Nå er det på tide at jeg begynner å fortelle akkurat det til meg selv også, for nå skal jeg virkelig bevise for meg selv at det kan jeg klare også. Av og til må man fortelle til seg selv, det man forteller til andre, for man vet jo at det er sant selv om man ikke alltid vil tro på det. Jeg tror på det, og jeg tror på meg. Dette skal jeg klare.



     

  • 1

    God morgen, dere! Eller... morgen og morgen.

    Ja, dere leste riktig. Jeg har flyttet 6-7 timer med bil hjemmefra! Nå bor jeg ca. 15 minutter fra Sandvika sentrum. Jeg bor sammen med kjæresten min, og vi bor i en midlertidig løsning før vi kan finne oss noe annet om en stund. Det var ganske spontant at vi fant ut at vi bare skulle ta noe midlertidig siden det er veldig vanskelig å finne en bra leilighet til en grei pris med alt vi er ute etter, i alle fall når alt blir opptatt foran trynet på oss.. Jeg fikk vite det en dag før jeg flyttet nedover at jeg kanskje kunne få komme og flytte nedover dagen etter om det ble en ordning på et sted vi kunne være sammen, og det ble det! Jeg fikk vite det litt usikkert på Fredag, men på Lørdag fikk jeg vite at jeg bare kunne komme ned med en gang. Jeg pakka bilen og kjørte nedover. Turen nedover gikk kjempe bra! Jeg har aldri kjørt så langt alene før, men det gikk kjempe fint, og jeg kjørte heldigvis ikke feil en eneste gang til tross for retningssans som en død oter.

    Jeg trives veldig godt her foreløbig, og gleder meg til at vi finner noe annet som er større og bedre. Først må jeg skaffe meg jobb, og få til å tjene mine egne penger. Jeg har søkt på to jobber allerede, og håper jeg snart får svar. Jeg holder meg oppdatert på ledige stillinger på finn, nav og e-post, og søker med en gang om jeg føler jobben er noe for meg. Håper det går rette veien snart! Nå har jeg nesten akkurat spist frokost, så nå skal fortsette å se etter jobber på nett før jeg skal rydde litt her. Før hatet jeg å spise frokost, og spiste det nesten aldri, men nå er det nesten dagens høydepunkt. God grunn til å stå opp når man vet at man kan spise! Haha :-D

    Denne iskaffen er såå god! Man bare tar en av posene i pakken og blander det med melk. Jeg blander det med både melk og vanlig kaffe for å få mer kaffesmak, og så tar jeg oppi isbiter. Det er såå godt!

    Vi blogges senere! Jeg skal slenge meg rundt og få gjort litt her før typen kommer hjem fra jobb. Må dere ha en fin dag videre :-)
     

  • 2
    Hei hei dere :-) Istedet for å legge ut del 2 av bildene fra Tyrkia så tenkte jeg at jeg heller kunne lage en video av de fleste bildene jeg tok, og videoklippene jeg hadde fra kameraet mitt. Det har tatt litt tid å få til denne videoen ettersom at jeg først brukte et annet redigeringsprogram, og så fikk jeg et stort watermark over hele videoen sånn at den ble ødelagt. Da måtte jeg laste ned et annet redigeringsprogram, for så lage hele videoen på nytt. Jeg fikk heldigvis gjort videoen ferdig til slutt uansett, og her er den! Jeg er veldig ny på det å redigere videoer, men jeg håper dere liker den :-) Kanskje det kommer flere videoer etter hvert?
     
    Husk å trykke på tannhjulet på videoen -> trykk på kvalitet -> 1080p for best kvalitet :-D 

     
     
  • 1

    Nå har jeg ikke blogget her på snart 100 år.

    Den siste tiden har jeg har vært med venner, trent mye, vært med søsteren min og sønnen hennes som jeg er tante til, feiret bursdagen min med familieselskap. Jeg ble 20 år den 4. september! Hurra, det ble dyrere å leve. Skjønner ikke helt hvorfor enkelte ting skal bli dyrere fordi man fyller 20 år. Det betyr vel ikke at man har mer penger fordi man blir eldre? Ikke alle har det i alle fall. Samma. Jeg skulle feire med vennene mine på lørdag 3. september siden jeg ble 20 år etter klokka 00:00, og da kunne jeg komme inn på bar med 20årsgrense! Jeg kom ikke så langt.. Selv om jeg ble 20 så tåler jeg ikke mer alkohol enn jeg gjorde når jeg var 19, så det at jeg nå får lov til å kjøpe 40% var ikke så veldig stor stas for meg alikevel. Haha! Jeg ble alt for fort full, og endte på badet mens de andre var på byen :-)) For full, for følsom. Lå i telefonen noen timer, gråt, spydde og drakk vann. Jeg ble bra igjen før jeg skulle legge meg, men jeg våknet med et gigantisk øye som var hovent, og jeg skulle i familieselskap samme dagen. Herlig! hehe.. Så det var min fantastiske bursdagsfeiring! 

    Disse tre bildene her er faktisk de eneste bildene jeg fikk tatt fra kvelden, haha

    Det var i alle fall koslig i familieselskap, da. Hevelsen på øyet mitt hadde heldigvis gått ned en god del, og formen var ikke så aller verst den heller. Jeg fikk gaver som nytt treningstøy, penger, handduker og mer. Ble servert kake og kaffi som også var det første måltidet mitt den dagen. Herregud, jeg var så sinnsykt dehydrert etter den hardfylla, men jeg ble heldigvis litt bedre. Spiste mer mat og drakk vann når jeg kom hjem, så da ble jeg også mye bedre. Haha, alt kan ikke gå som planlagt, men jeg er fornøyd og happy uansett!

    Meg og min lille tanteunge, Storm <3

  • 0

    Endelig har jeg fått nye negler igjen! Sist jeg hadde fikset neglene mine var før jeg reiste til Tyrkia, så det var på tide med nye. Jeg kjøper neglene fra Wish.com, eller Wish appen. Jeg er litt usikker hva jeg betalte siden det er en stund siden jeg kjøpte de, men jeg tror det var rundt 32kr for 500 negler. Veldig billig!

    Jeg liker neglene kjempe godt, og har brukt de i lang tid. Jeg bruker neglelim fra Vita som heter Fingrs, og det er det beste limet jeg har prøvd noen gang. De sitter opp til en uke om man lager et ordentlig grunnlag på sine egne negler før man limer på de falske. Jeg renser mine egne negler godt, og filer neglene og pusser de på overflaten før jeg limer på de falske. Der er veldig viktig om man vil neglene skal sitte godt! Når jeg har prøvd falske negler for et år tilbake så fikset jeg ikke så mye på mine egne negler først, og da falt de falske av nesten med en gang. Det slipper jeg heldigvis nå!

    Bildet under er før jeg filte og lakket neglene

    Bildene under er etter jeg hadde filt og lakket neglene. Fornøyd! Hva synes dere? :-)

  • 3

    Etter at jeg farget håret mitt helt blondt så har jeg faktisk savnet å ha mørkere hår. Jeg har blitt veldig lei av helt blondt hår, og føler meg mye bedre om jeg har litt mørkere hår. Jeg syns det passer meg mye bedre!

    Håret mitt ble selvfølgelig solbleka i Tyrkia også, så da ble jeg enda lysere enn jeg var. Bestemte meg allerede der nede at jeg skulle farge håret når jeg kom hjem. Det gjorde jeg ogaå! Jeg farger og klipper håret mitt alltid helt selv. Mye bedre å ta det på egen kappe om man ikke blir fornøyd, og i tillegg kan jeg det jeg holder på med når det gjelder hår, så det går som regel fint! Jeg kjøpte farge 6, som var mørk blond og farget håret mitt med den fargen ca. til skulderlengde. Håret mitt har vært mye bleka, så det tok naturligvis ikke til seg all fargen. Det hender også at fargen i håret sklir litt ut etter hvert som man vasker det siden bleket hår har ekstremt lite, eller ingen røde pigmenter i håret, og da sitter ikke fargen like godt. Man må som regel pigmentere blondt hår før man farger det mørkere, men det gjorde ikke jeg :-) Jeg liker at det går ut litt, og at det blir seende veldig naturlig ut! Og at det er veldig lett å bli blond igjen om jeg hadde angret, og det er lett å bli mørkere om jeg vil det også. Digg! :-)

    Jeg farger det i en "ombre-look" fordi at jeg er redd for å farge hele håret mitt mørkere, og så angre etter på. Jeg er veldig glad i mine blonde lokker, men jeg liker også veldig godt en mørkere dybde i håret. Da er det bedre å prøve ut farger i bunnen for å se hva man liker best, og i tillegg så slipper jeg å ødelegge lengden på håret mitt om jeg farger hele mørkere og plutselig har lyst å bli helblond igjen! Bleking sliter veldig, så det prøver jeg å holde meg unna, i alle fall i lengdene på håret mitt. Jeg tror uansett ikke at jeg skal bli helt blond igjen, så vi får se hvordan det blir neste gang!

    - Hva synes du om håret? :-)

  • 4

    - At the beach -

    Vi var for det meste på Linda beach som ligger rett nedenfor Linda Apart hotel, hotellet vi bodde på i Side i Tyrkia. Veldig enkelt å bare tusle seg ned til stranden og opp til bassenget som man vil. Det tar sikkert ikke et minutt engang å gå fra bassenget til stranden, så det er veldig greit! Gratis å låne solseng også, så man kan virkelig ikke klage. 

    Jeg var sammen med stefaren min, lillebroren min og mamma. De to første ukene hadde jeg også med meg veninna mi, Lone! Er det noen dere ser på bildene, så er det i alle fall en av de om dere lurte! haha :-)

    '

    - By the pool -

    Her hadde vi alltid fast plass ved siden av den oransje sklia. Her lå vi i fjor også, og der liker vi oss veldig godt! Det er noe med den plassen som gjør at vi liker oss der, hva vet jeg ikke. Haha, kanskje fordi det kun er plass til oss der og at det er den perfekte plassen for sola å treffe mest. Jeg vet ikke. Jeg liker meg best på stranden uansett, så det er en fordel at det ikke er langt man må gå før man er på stranden! Det er også en restaurant og bar rett ved bassenget så der kan man kjøpe drikke, noe å tygge på eller man kan sette seg inn i restauranten og spise lunsj! Det gjorde vi nesten hver dag, bortsett fra når vi spiste på restauranten på hotellet. Veldig greit synes jeg!

    Håper dere likte bildene! Resten av bildene, altså del 2 kommer senere. :-)

  • 3

    Jeg kom hjem ganske sent på kvelden i går, så dette er min første dag hjemme! Det var utrolig godt å få sove i sin egen seng i natt. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt som jeg gjorde i natt! Jeg har fortsatt døgnrytmen fra ferien da, så jeg våknet i 9 tiden som faktisk er ganske tidlig til å være meg, men jeg klarte ikke å sove noe mer uansett. Håper jeg klarer å vedlikeholde denne døgnrytmen, for den liker jeg faktisk veldig godt! Hadde vært fint å hatt en bra døgnrytme til jeg skal begynne å jobbe. Hadde ikke klaget på det å føle meg opplagt ganske tidlig hver dag! Kommer bare godt med, og jeg får mer ut av dagen :-D 

    Dagen i dag har gått til å komme på plass igjen hjemme, og jeg har pakket ut av kofferten. Heldigvis! Jeg bruker alltid å vente flere uker med å bli ferdig å pakke ut av kofferten, men nå gjorde jeg det bare med en gang sånn at jeg slipper å tenke mer på det. Senere kommer del 1 av bildene fra Tyrkia. Jeg har akkurat lagt de inn på pc'en, så nå må jeg se gjennom alle og redigere litt før jeg kan legge de ut. Da er det bare å følge med om dere har lyst til å se bildene jeg har tatt på ferien min :-)

  • 3

    Endelig på Vigra i Ålesund! Vi reiste med SunExpress fra Antalya - Ålesund, og de som jobbet på flyet når vi reiste hjem var noen skikkelig duster synes jeg.

    Ååh, så sinnsykt irritert jeg ble! Det ble det styret på flyet når vi først hadde kommet oss ombord og satt oss ned på plassene våres. Det var flere som plutselig måtte flytte seg fra setet de hadde reservert, inkludert meg. Jeg hadde 2A, men de hadde plutselig satt 2A-C opptatt, og jeg fikk ikke setet mitt enda jeg viste papirene på at jeg hadde betalt og reservert lenge før vi i det hele tatt dro på ferie! Det var greit en liten stund, og jeg fikk plassen min og to til vedsiden av meg som også hadde mistet plassen sin. Plutselig var det ikke greit alikevel, så måtte vi alle flytte oss. Kjipt å måtte flytte seg fra en plass man hadde betalt for lenge siden, og reservert i lang tid. Da fikk jeg ikke sitte bak mamma, stefaren min og lillebroren min heller, så da måtte jeg sitte unna de med to jeg ikke kjente isteden. Gikk greit det, altså. Men, det er fortsatt ekstremt kjedelig at jeg ikke fikk sitte bak familien min på plassen jeg hadde reservert da! Isteden var det en jævla tyrker som fikk plassen min. Eller.. Han fikk alle tre plassene som andre hadde reservert, noe jeg synes er helt latterlig. Dårlig service, rett og slett når man faen ikke får det man betaler for engang ;-)

    Jeg flytta meg fra plassen jeg hadde reservert jeg, men jeg sa også at de skyldte meg penger for plassen som allerede var betalt, og nekta å gi de veska mi når de spurte etter den :-) Ikke min feil at de flytter meg til en plass der jeg egentlig må ha veska mi oppe i bagasjen, så den skulle jeg ha under setet mitt, ja. Ingen ting å diskutere på det, og det turte de heldigvis ikke heller så det var veldig greit. Er de vrange og vanskelige så må de bare forvente at kundene ikke blir så sinnsykt glade og samarbeidsvillige heller. Blir sånn når de faen ikke greier å gjøre jobben sin ordentlig engang. Folk må få det de betaler for uansett hva det er, sånn er det bare. Håper de ikke gjør sånn med flere, da mister de nemlig kunder. What the hell, det er ikke mitt problem! Flyturen var ganske grei ellers da, i det minste. Bortsett fra at jeg er jævlig utålmodig, og har lyst til å komme meg helt hjem nå. Jeg er dritt lei av all ventingen, og jeg har vondt i rævva etter flysetet som er så forbanna hardt å sitte på.

    Jeg synes det var alt for varmt på flyet, og det gjorde bare alt mye verre enn det kunne vært. Pluss det føltes som det tok hundre år å lande fordi vi ble en del forsinket på grunn av styret med setene på flyet i starten. En hel time forsinket ble vi!

    Fysj, dette er lenge til jeg gidder på nytt. Nå er jeg lei! Jeg er såå glad for at jeg bare reiser frem og tilbake så langt på ferie kun en gang i året. For et jævla stress. Nå er jeg heldigvis i bilen, og vi skal kjøre fra Flyplassen Vigra og hjem. Jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Da kan jeg endelig slappe av litt! Slippe å tenke. Det blir deilig! Vi blogges når jeg er hjemme :-)

  • 1

    Heisann hoppsann, kjære lesere!

    Beklager for at jeg ikke blogget noe i går, men jeg ville heller nyte den siste dagen min her i Side. Vi koset oss i massevis, og spiste et bedre måltid på kvelden i går siden det var siste kvelden vår her. Vi var på Yildiz igjen, og servitørene der er så hyggelige! Vi får kjempe god mat også, og det er virkelig til å anbefale! :-)

    Nå har vi har pakket koffertene, og gjort klart alt før hjemreise. Nå venter vi bare på transporten vår til flyplassen. Flyet går 16:35, så vi skal dra her i fra om en liten halvtime. Da har vi litt tid på flyplassen i Antalya også, så da skal vi innom Taxfree og Burger King! Det er standar når vi reiser hjem, hehe. Det blir godt å komme hjem igjen nå etter 3 hele uker i Tyrkia. Jeg kommer nok til å savne stedet, for det blir en stund til neste gang. Jeg tar med meg minnene, og kameraet mitt med masse bilder hjem igjen i dag. Gleder meg til å vise dere bildene jeg har tatt!

    Vi blogges når jeg er hjemme igjen i kveld :*

  • 2

    Nå er det allerede seint på kvelden i dag også her i Tyrkia. Vi ligger som sagt en time foran dere i Norge, så her er klokka nå 23:45! Dagene, timene og det meste av ferien går veldig fort. Nå er det bare en og en halv dag igjen.

    I dag var vi på Umut å spiste middag. Den restauranten er virkelig til å anbefale! De har kjempe god mat, god service og hyggelige servitører. Jeg trives veldig godt der, og det er der vi har spist mest hele denne ferien. Haha, da vet man at det er bra der! :-) Nå som vi nærmer oss slutten av denne ferien er jeg veeldig matlei, og har ikke sånn kjempe lyst på noe av mat lenger. Vi har tross alt vært her i snart 3 uker, og vært på restaurant hver eneste dag de 3 ukene. Da er det lov å bli lei! Heldigvis er vi kun på restaurant så mange dager på rad bare en gang i året, så det går greit!

    I dag ble det Chicken Casserole, som dere ser på bildet under. Den var helt grei. Jeg er ikke super glad i sopp, og det var en del sopp i den, men det var bare å la være å spise alt av det. Sausen var i alle fall god, og kyllingen var god. Jeg har smakt bedre da, det kan jeg si. Nå er jeg så matlei uansett at jeg tror ikke at alt smaker like godt som det egentlig hadde gjort om jeg ikke var lei av mat. Haha! Jeg anbefaler Umut i Side uansett, for maten er fantastisk god. Biffen jeg har spist er i alle fall kjempe god, og kylling i karri der er himmelen for de som liker det. Mmm! På denne restauranten må dere virkelig ta turen innom om dere skal til Side en gang! :-)

  • 6

    Om du drar til utlandet, så kan du ikke se bort i fra at du får se mye forferdelig.

    Når jeg er her i Tyrkia har jeg har sett flere forskjellige tilfeller der foreldre slår ungene sine. Vi har reagert kraftig og sagt fra at dette virkelig ikke er akseptabelt! Vi har snakket med de tyrkerne som jobber på restaurantene det har skjedd på, og på hotellet ved bassenget. Hva får vi til svar? Jo, de sier at det er LOV å slå ungene sine, og at vi ikke får lov til å verken reagere eller si i fra. Hva i alle dager? Jeg får helt vondt i hjertet mitt, og jeg blir helt sinnsykt forbanna over dette. Jeg synes sånne ting bare er helt sinnsyk oppførsel. Sånne foreldre som velger å slå ungene sine istedet for å snakke til dem om hva de liksom har gjort galt, de skulle aldri hatt unger. Jeg har hatt lyst til å slå foreldra like hardt tilbake, om ikke enda hardere, sånn at de får kjenne hvordan det er. Vold løser i ingen verdens ting.

    Det var et tilfelle i bassenget hvor en liten gutt var uheldig og skvetta litt vann på en jente, og så tar mora han etter ene hånda opp av bassenget sånn at han henger i den lille hånda si over bassenget, så slår hun til han så hardt at han flyver bortover bassenget. Hun fikk kraftig tilsnakk av ei som var med oss! Hun ble så forbanna at hun gikk direkte bort til kjerringa og snakket til henne sånn hun fortjente å bli snakket til. Det er helt uakseptabelt, og ingenting noen vil se i det hele tatt, hvert fall ikke på offentlige steder. Hun gjorde det ikke etter på, i alle fall ikke som vi fikk med oss. Men, hun gjorde det uansett, og hun ble ganske beglodd resten av oppholdet sitt på hotellet, med god grunn.

    Det var også ei mor nå nylig som klaska til jentungen sin fordi hun var uheldig å miste ned et glass på restauranten sånn at det knuste. Det var et uhell, og hun reagerer med å slå til henne, og så be henne være stille etter på fordi hun begynner å gråte. Hva faen? Selvfølgelig gråter hun når hun blir slått på den måten der. Det er helt normalt å gråte når man blir skadet.. Helt sykt! Dette er folk fra andre land, både fra Polen, Tyrkia og Russland. Sikkert flere land også, men ikke som jeg har sett her eller fått med meg, heldigvis. Dette skulle faen ikke vært lov, eller akseptabelt uansett hva slags land du er fra. Dette er ikke noe jeg har lyst til å se uansett hvor jeg er, hvilket land jeg er i, eller hvem faen som gjør det. Det skal ikke være normalt, og det jeg synes ikke det hører hjemme noen steder. Når de til og med gjør det offentlig så kan man jo bare tenke seg hvordan de er med barna hjemme. Barnemishandling er stygt uansett hvilken grad det er i. Stakkars unger som har sånne drittforeldre!

  • 6

    Det er virkelig ikke verst at jeg kan sitte på bassengkanten og blogge samtidig som jeg soler kroppen min. Kjempe deilig!

    I går var vi å spiste middag på Yildiz restaurant i Side igjen, og jeg spiste pepperoni pizza. Helt innafor det! Veldig god mat der, og de anbefales virkelig :-) Har spist andre ting der som Tikka masala og kylling i karri også, pluss biff osv i fjor, og de leverer hver gang!

    Når vi var ferdig å spise så gikk vi direkte opp til West coast som er en tattosjappe i samme gate som restauranten. Jeg var der i fjor sammen med søsteren min å tatoverte en søstertatovering på ribbeinet. Det er en pistol med hjerter i, et kyssetegn og "Mimmi" som er kallenavnet på søsteren min som hun har fått av lillebroren vår. Hun har samme bare med "Bette" som er mitt kallenavn. Oss gjennom alt!

    Jeg trengte å fikse på den. Noen av hjertene var halvveis borte, så jeg måtte fylle på med farge. Grunnen til det er at han tatoverte svakere akkurat der de var blitt mindre synlig fordi jeg synes det var så vondt. Haha, hardt å være pyse. Han fikk se på den, og det var ingen problem å fikse på den. Han er veldig profesjonell og veldig flink! Han fikset på hjertene og kyssetegnet helt gratis, og det nå er den helt bra igjen! Herlig. Jeg blir alltid uvel før tatovering og sånne ting, fordi jeg takler ikke smerte, men stefaren min holdt meg i hånda hele tida. Tok bare 10 minutter uansett, haha! Jeg er glad for at jeg fikk gjort det, jeg synes ikke den så veldig bra ut når hjertene hadde gått bort litt. Så nå er den god som ny! Nesten. Hehe

    Her ligger jeg rett ut og holder hånda til stefaren min samtidig som tatovøren piner meg litt, haha

    Her er hvordan den så ut før jeg fikset på den. Man ser at fargene er ganske mye dårligere enn nå!

    Her er den ferdig etter påfyll av hjerter og litt farge på kyssemerket, og jeg er fornøyd. Det som er det viktigste!

  • 0

    Jepp, dere leste riktig! Akkurat nå er det 16 grader og kjempe kaldt her!

    Vi kom akkurat inn på rommet vårt på hotellet, og her er det aircondition som gjør rommet kjempe kaldt i forhold til ute. Så vi har faktisk 16 grader i Tyrkia også, bare inne på hotellrommet vårt selvfølgelig, heheh. Veldig stor overgang å gå inn i bare 16 grader når det er så sinnsykt varmt ute, men det er veldig deilig å få en pause fra all varmen også!

    Nå skal vi dusje, ordne oss litt og slappe av. Når vi er klare, og har samlet litt energi så går vi nok ut på restaurant og spiser middag som vi gjør hver dag, haha. Det er koslig, men jeg har blitt ganske lei av maten her, og det å gå ut å spise i det hele tatt nå. 3 uker er vel kanskje litt i det lengste laget for meg, men jeg nyter tiden alikevel, nettopp fordi jeg vet det blir lenge til neste gang.

  • 1

    Dere vet når dere er på stranda i utlandet, spesielt i Tyrkia og i syden generelt at det finnes en del vannsporter dere kan gjøre?

    Det kom en mann bort til meg på stranden i dag. Jeg fikk et spørsmål i dag om jeg ville være med på parasailing, og vet dere hva.. Det tør jeg rett og slett ikke! Parasailing er at du sitter fastspent i en fallskjerm, og så blir du dratt opp i luften fra en båt i fart. Jeg har gjort det en gang før, og det er noe jeg aldri skal gjøre igjen. Sist jeg gjorde det var i Tyrkia i 2009, og når vi kom hjem hadde en mann nylig falt ned og landet på stranden. Hele mannen ble delt i småbiter rundt om på stranden, og datteren hans satt igjen helt alene oppe i luften. Jeg kan ikke engang tenke meg hvordan det kunne vært, det måtte vært helt forferdelig. Etter det var det to engelskmenn som falt ned og døde, nettopp fordi de ikke vedlikeholder de stroppene som holder deg oppe. De skal bare tjene penger, og tenker ikke på noe annet. Helt forferdelig!

    Anbefaler ingen å gjøre dette. Det var en helt fantastisk opplevelse når jeg og mamma gjorde det for et par år siden. Vi var så høyt oppe at alle på stranden bare var noen små prikker, og det var helt stille oppe i luften. Da kan dere bare tenke dere hvordan det hadde vært å falle ned derifra.. Man hadde aldri hatt en liten sjangse til å overlevd engang. Ikke så høyt oppe i luften i alle fall! Nei, dette kommer jeg ikke til å gjøre igjen..

    Se hvor langt opp de er i forhold til stranden da! Dette er heller ikke på det høyeste punktet som de er på når de er på det høyeste punktet i luften heller, uff..

  • 4

    God morgen! Enda en ny dag i vente her i Tyrkia. Jeg skal dra meg opp fra senga snart og få i meg frokost, vann og en kopp kaffe. Alltid greit å starte dagen med litt påfyll med energi!

    Nå er det 3 dager igjen av ferien vår, og jeg kjenner det blir godt å komme hjem igjen. Jeg elsker å være i Tyrkia i dette vakre paradiset! Havet, stranda, nydelig vær, varme, lite klær, badebasseng og solsenger. Det er så fint, og så deilig å være her. Jeg har bare litt hjemlengsel. Savner vennene mine, pappa, søsteren min som har født en nydelig gutt når vi har vært på ferie, som vil si at jeg har blitt tante! Blir koslig å hilse på den lille :-)

    Savner katten min, rotta mi og bilen min. Savner norsk mat utrolig mye, og jeg savner å kunne trene i en viss temperatur jeg er vandt til. Herregud, som jeg gleder meg til å trene ordentlig igjen! Ikke at det ikke blir mye gåing, svømming og sånne ting på ferie da, men det blir fortsatt ikke det samme som å virkelig trene hardt hjemme. Jeg savner også den gode, myke senga mi. Den jeg har her er så utrolig hard å ligge på, føler meg helt ødelagt hver dag når jeg våkner, haha.. Det blir godt å komme hjem til mitt eget rom, og egen seng! Eneste jeg ikke savner er dårlig vær, og kulde.. Borte er fantastisk bra, men hjemme er alltid best<3

  • 0

    I går ble det litt av et drama på hotellet. Jeg kom opp fra bassenget og skulle gå inn på hotellrommet. Jeg så på senga mi, og da lå ikke det jeg hadde hatt på senga hele ferien der...

    Jeg lette gjennom hele rommet mitt, og omtrent raserte det, og fant ikke det jeg lette etter. Vet dere hva jeg lette etter? Den siste snusboksen min som jeg brukte å ha på kvelden, og skulle ha til hjemreisa. Da hadde vaskedama, som vasker rommet vårt hver dag rett og slett kastet den. Gjett hvem som ble rasende forbanna? Det var meg, haha.. Dere vet den følelsen når du er avhengig av noe, og ikke får det, eller har det i nærheten? Da blir det trøbbel i paradis, i alle fall i mitt tilfelle da det var den eneste jeg hadde igjen. Jeg gikk direkte ned i resepsjonen og spurte hvorfor i alle dager hun hadde kastet den, og at det ikke var OK i det hele tatt. Jeg ble sint, og fikk de til å lete gjennom all søpla som var kastet fra alle rommene. Det var såvidt de gadd å se på det, noe som er litt forståelig da det er masse grisete i så mange søppelposer, hehe.. De fant den ikke, ikke at de lette godt nok heller, da. Da ble jeg så sint at jeg ropte at de skulle be vaskedama om å dra seg til helvete, og gikk derifra samtidig som jeg reiv av blader fra et tre. Haha, skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, men var vel den eneste måten å få ut sinne mitt der og da når jeg trampet meg tilbake til hotellrommet. Jeg fikk lyst å grine fordi jeg absolutt må ha den jævla snusen. Avhengighet, det er ikke noe å tulle med. Haha!

    Etter jeg hadde vært på hotellrommet i kanskje 30 minutter, så banket det på døra. Det var han ene fra resepsjonen. Han fortalte meg at de ikke hadde funnet snusen min, men at han hadde vært på 5 forskjellige plasser for å prøve å få tak i akkurat den snusen jeg hadde. Det fikk han faktisk til også! Jeg som trodde det nærmest var umulig å få tak i snus her i Tyrkia.. Det er faktisk mulig! Snusen jeg fikk hadde vært noen andre sin da, ettersom den var åpna og det hadde vært ting i lokket. Men det er vel samma faen, jeg fikk i alle fall snus etter mye strev fra han sin side. Må ordne opp når man kaster ting som ikke skal kastes vet du ;-) Jeg ble meget letta og unnskyldte meg for oppførselen min. Heheh, han forsto meg heldigvis da! Det ble i alle fall ordning, så nå kan jeg slappe av igjen, både her og på flyet ;-)

  • 2

    Tidligere i dag tok jeg med meg speilrefleksen på stranda. Må være flink å ta mye bilder de siste dagene vi er her i Tyrkia. Hver gang jeg kommer hjem igjen fra ferie så føler jeg at jeg har tatt så utrolig lite bilder, og da må jeg bare forandre på det. Ble veldig lite de første dagene her nettopp fordi jeg tenkte hver dag at jeg skulle være her så lenge uansett, så tar det i morgen. Hehe, men det gikk jaggu fort de ukene her så nå må jeg bare knipse bilde av alt som kan knipses bilde av.

    I tillegg til å ta mange bilder, så fikk jeg litt fritid på stranda alene. Det var veeldig deilig! Bare ligge å slappe av med en frisk bris, for så å gå ut i havet å bade når jeg følte for det. Stranden heter Linda beach, og jeg elsker den. Det er så vakkert her! Hotellet heter Linda Apart, og over stranden er det en restaurant som heter Linda Bar, så her er det ikke vanskelig å huske navnene.. Haha!

    Nå har jeg akkurat spist lunsj. Spiste bare tomatsuppe ettersom jeg ikke var så sulten, men bedre enn ingen ting :-) Nå skal jeg ta meg turen til stranda igjen, så blogges vi helt sikkert senere!

  • 3

    Tiden har gått utrolig fort, og jeg har 6 dager igjen her i Side. Veninna mi dro hjem i går siden hun bare skulle være her i to uker, så nå er jeg helt alene!

    Neida.. Jeg er ikke helt alene. Jeg er fortsatt med familien min og koser meg. Litt rart uten veninna mi her, men det går helt fint. Jeg koser meg som oftest i mitt eget selskap også, og det er godt å ha et rom helt for seg selv! Hehe. Nå er det lunsjtid, og jeg gleder meg til å spise litt mat. Blir veldig fort svimmel her når det er så sinnsykt varmt, men det hjelper på å spise og drikke mye vann, heldigvis! Dette er faktisk det første året jeg ikke har besvimt her nede, woho! Besvimer så altfor lett, så er veldig obs hele tida, til og med hjemme. Haha.. Etter lunsj skal jeg på stranda en tur og sole meg. Jeg må prøve å samle mest mulig farge på denne kroppen før det er klart for hjemreise. Jeg skal nyte de siste dagene fullt ut!

  • 0

    Etter det nest siste innlegget jeg publiserte på bloggen min fikk jeg mange støttende ord og kommentarer. Jeg må bare si tusen takk til alle som var innom og leste, la igjen kommentarer og sendte meg melding på facebook for å vise støtte. Det betyr så utrolig mye for meg! Takk til alle sammen, og jeg setter enorm pris på all støtten jeg har fått på innlegget mitt. Jeg har vurdert frem og tilbake i over et år, og jeg var veldig i tvil om jeg ville dele dette med dere. Etter jeg hadde publisert det sent en kveld så vurderte jeg å slette det igjen, nettopp fordi jeg var redd for tilbakemeldingene på det. Jeg hadde en klump i magen når jeg trykte publiser, og jeg følte meg kjempe dårlig. Det har vært vondt så utrolig lenge, og jeg visste ikke helt hvordan jeg ville gjøre det. Jeg har skrevet det ned så utrolig mange ganger fordi det hjelper å skrive det ned og tenke litt over det. Bearbeide følelser og tanker, rett og slett. Jeg angrer ikke på at jeg delte denne opplevelsen. Jeg føler det er litt lettere når de fleste vet, og skjønner hvorfor enkelte ting er som de er. Jeg setter så uendelig stor pris på alle tilbakemeldingene og støtten jeg har fått etter at jeg delte innlegget om situasjonen jeg havnet i. Jeg føler meg faktisk litt lettet etter at jeg ble åpen om det, og jeg føler folk forstår mye mer nå. Dere som ikke skjønner hva jeg skriver om kan lese innlegget "Aldri døm et voldtektsoffer" lengre nede på bloggen! Denne hendelsen er også betydningen på teksten i tattoveringen på armen min for de som har spurt hva som er betydningen bak den for meg.

    Tusen takk, alle og en hver <3

  • 1

    I går var jeg, og Lone på Novada shoppingsenter i Side. Det er et ganske nytt senter, så det måtte vi bare få med oss. Det var mange butikker, og mye spennende å se. Prisene var egentlig som normale shoppingsenter, bortsett fra at det var litt billigere enn i Norge selvfølgelig. Anbefales på det sterkeste å sjekke det ut! Det eneste jeg kjøpte var en skikkelig kul topp, og en hårkur, men vi skal mest sannsynlig dit en tur til. Kanskje det blir flere innkjøp neste gang, vi får se!

    Her er senteret utenfor. Kjeempe fint!

    Til og med toalettet var veldig fint! Nesten litt romantisk, bortsett fra lukta der inne så klart. Hehe, holder man seg for nesa så er det faktisk ganske koslig der. Heheh

    Inne på senteret

    Her var vi på H&M, og prøvde klær. Jeg kjøpte ikke denne kjolen fordi jeg ikke likte den i virkeligheten, selv om den var fin på bilder.. Haha! Pluss at jeg har for mange kjoler jeg ikke bruker allerede, så trenger ikke flere. Jeg kjøpte heller en topp som jeg skal vise dere senere :-)

    Det siste vi gjorde var å stikke innom Starbucks og kjøpte oss noe å drikke. Jeg elsker virkelig den jeg kjøpte! Jeg kjøpte en som heter Caramel cream, og det smakte nesten som Frappe Caramel som man får på Burger king eller Maccer'n i Norge. Hør på miss usunn..

  • 11

    Tre ganger som 15 år. En gang som 16 år. Å bli trua med livet om man ikke gjør som en person sier.

    Han visste hvor jeg bodde, hvor jeg gikk på skole, hvor jeg brukte å være. Jeg ble bedt om å alltid se meg over skuldra fordi jeg ikke kunne vite når det skjedde noe forferdelig med meg. True med at han hadde mange kontakter som ikke var redd for å gjøre meg noe.

    Å late som det var følelser i bildet. Å late som han ville mitt beste. Å lyve om alderen sin. Å utnytte muligheten til å utnytte en jente som var ung, og usikker på seg selv. Å utnytte at jeg hadde dårlig selvtillit. Å utnytte at jeg trengte bekreftelse på at jeg faktisk var bra nok for noen. Jeg fikk bevist alt det motsatte, og selvtilliten min ble mye verre enn den allerede var.

    Å bli tvingt til noe man virkelig ikke har lyst til.

    Å prøve å vri seg unna, men ikke ha sjangs til å klare det i det hele tatt.

    Å bli holdt fast, for så å bli påført smerte man kunne vært foruten.

    Å prøve å sparke bort vedkommende fordi hendene er fastlåst på ryggen under deg.

    Sprelle med beina og rope det man kan fordi man virkelig ikke vil.

    Få høre at jeg er stygg fordi jeg hadde skadet meg selv på armer og bein.

    Få høre at jeg ikke skulle hatt på meg selvbruning fordi det var stygt, og jeg var stygg uansett. Føttene blir tatt og holdt fast. Å ha noen sittende opp på knærne så man ikke får bevegd seg, samtidig som man blir utsatt for smerte.

    Å føle smertene bli verre etter på. Det svir, og det gjør vondt over alt. At tårene presser på, og at det ikke har gått opp for meg hva faen som skjedde nå.

    Å slite med angst og være redd. Slite med søvn.

    Være redd for å være alene.

    Redd for å være med folk man ikke kjenner.

    Redd for å bli utsatt for samme smerte igjen.

    Redd for alt.

    Jeg er et offer, men jeg er mer en et offer. Du ødela en stor del av livet mitt, men jeg skal klare meg. Det tar lang tid før jeg kan si at jeg fungerer som normalt, om jeg noen gang kommer til å føle det igjen. Om jeg må leve med å slite med angst som jeg nå har gjort i flere år, så går det sikkert bra det også. Jeg sliter i forskjellige tilfeller, men jeg klarer meg. Det tar tid, og det har alltid vært en tanke rettet mot denne hendelsen når jeg har skrevet innlegg tidligere om angst og depresjoner, og det som følger med. Jeg sliter med å komme meg ut i arbeid, og være rundt nye mennesker. Jeg er så sinnsykt usikker, og blir fort redd. Jeg kan få helt panikk. Når jeg var lærling kunne jeg gå å gråte på do fordi jeg fikk helt panikk når jeg skulle ha kunder. Det er en av grunnene til at jeg ikke fortsatte lærlingtiden min. Han ødela mye av livet mitt, og en av de største drømmene mine. I alle fall for lang tid.. Han skal ikke få lov til å ødelegge drømmene mine for alltid. En dag skal jeg klare akkurat det jeg ønsker og drømmer om. Det kommer til å bli mye smerte, tårer og virkelig en kamp å komme seg gjennom. Jeg kommer til å knekke sammen utallige ganger, men jeg skal bli sterkere for hver gang jeg reiser meg igjen. Etter alt blir det verdt det den dagen jeg klarer det. Grunnen til at jeg ikke fortsetter nå er ikke fordi jeg ikke vil, det er fordi jeg ikke føler meg klar. Jeg må føle meg klar til å gi alt om jeg skal klare å stå gjennom det, og ikke gi opp igjen. Det er ikke så jævla lett.

    Det er mange som ikke har skjønt grunnene til at jeg slutta når jeg fikk lærlingplass til jobben jeg alltid hadde drømt om, og det er forståelig det. Jeg snakker ikke så veldig mye. Jeg snakker ikke så mye om sånne personlige ting fordi jeg helst bare vil glemme alt. Det er bare det at det er så sinnsykt vanskelig å klare å legge det bak seg om man ikke har noen å lene seg på gjennom det. Etter en lang stund, og etter rettsaken fikk noen fler i familien vite det, og fikk litt mer forståelse for valgene, tankene og følelsene mine.

    Saken hadde aldri blitt tatt opp om det ikke var for en gammel kompis av meg, som jeg nå ikke lenger har kontakt med. Han var den første jeg sa det til når det hele starta med trusler på skype og msn. Han kopierte ut store bunker med bevismaterialer og samtaler og leverte det til politiet som en anmeldelse. Jeg fikk innkallelse, og reiste til politikontoret med pappa. Jeg nekta på hele greia, nettopp fordi han hadde trua meg med å gjøre noe jævlig mot meg om jeg sa noe om hva som hadde skjedd. Jeg sa at jeg aldri hadde møtt fyren. At det aldri hadde vært noe problemer eller en "greie" mellom oss. At det kun var noen samtaler på nett her og der. Politet sa at de "trodde" på meg og at vi kunne gå. Politet hadde beviser, så de visste at jeg løy, og jeg fikk en ny innkallelse. Denne gangen med politi og barnevernet(jeg hadde støttekontakt ), og uten pappa i samme rom når jeg skulle snakke. Jeg sa sannheten, og pappa fikk vite det av barnevernet. Det var allerede en sak i politiet siden de allerede visste det var sant, så da fikk jeg dato til avhør nesten med en gang. Møtte opp til rett tid og leverte fra meg mobil med flere bevismaterialer før jeg måtte sitte i avhør i 2,5 time. Rettsaken ble ikke før Desember 2014, så fra avhørene var ferdig, og frem til rettsaken tok det nesten 2 år. Opp i alt gikk jeg på ungdomsskolen og var 15 år når det skjedde, og på videregående når saken ble ferdig. Det forklarer veldig mye av hvordan jeg oppførte meg på skolen, og hvorfor jeg ikke klarte å konsentrere meg ordentlig. Klarte ikke være meg seg. Ble fort sint og ukontrollert. Var mye lei meg, angst, redd for folk. I tillegg ble jeg mobba, og hadde det veldig vanskelig opp i alt både på ungdomsskolen og videregående.

    Jeg unner ingen å ha det så vondt med seg selv at de ikke har lyst å leve lenger. Uansett hva de har opplevd, eller hvor ille det er. Vondt er vondt, uansett. Jeg er på bedringens vei, men det tar lang tid, og det er jeg fullt klar over. Jeg hadde aldri klart meg uten familen min, eller støttekontakten min. Mange sier de i barnevernet er helt jævlige, men det kommer helt ann på. I min situasjon var det veldig hjelpsomt å ha en støttekontakt for å få følge både på skolen i ny og ned, til BUP og til Barnehuset for voldteksofre. Dette er nå 4 år siden, og jeg har kommet meg langt siden den gang. Jeg er stolt over meg selv uansett om jeg ikke har kommet meg ut i arbeid enda. Jeg har hatt en jobb hele tiden, og det var å få det bedre med meg selv.

    Aldri døm et voldteksoffer eller overgrepsoffer, man vet aldri hva som ligger bak. Kanskje dette innlegget var jævlig dårlig forklart av min opplevelse, men jeg klarer ikke skrive noe i detaljer.. Kanskje rotete og alt det der, men det blir nok ikke noe detaljerte greier nettopp fordi jeg ikke klarer det. Det var nok som det var, og det blei som det blei. Vondt å tenke på, og vondt å snakke om, også vondt å skrive om i det hele tatt. Sånn kommer det alltid til å være. Trengte bare å skrive det, nettopp fordi det er så mange som lurer og jeg klarer ikke fortelle det til folk heller. Jeg ville aldri fortelle det til folk, men folk fikk vite det. En etter en. De som måtte vite om det, selvfølgelig. Mamma og pappa, og noen av vennene mine. Det tok lang tid før de også fikk vite det. De som ikke har opplevd det selv skjønner ikke hvordan det er, og det har jeg fått hørt selv. Jeg blir dømt, og får høre mye dritt. Det var aldri mitt valg. Aldri døm. Det ødelegger bare enda mer for offeret, og meg som et offer når vi først kommer ut å forteller om det. Jeg trodde alltid at det var min feil, at det var min skyld. Hvorfor kunne det skje? Jeg følte meg alltid så forjævlig dum, og psyken min ble mye verre enn den var. Det er ikje min skyld. Det er ikke din skyld.

    Aldri, aldri døm. Det er ikke vår feil.

  • 1

    Hei hei dere!

    En ting jeg ikke skjønner... Det er hvorfor jeg aldri har invistert, eller tatt med meg selfiestang på ferie før. Det er jo så praktisk og enkelt! Slipper å spørre andre om å ta bilder av deg, og får som regel kjempe fine bilder uansett. Etter utallige forsøk selvfølgelig, haha. Det med selfiestang var kjempe uvandt, og rart, men det gikk bra og jeg ble fornøyd med bildene. Ble mest bilder fra stranden i dag også, nettopp fordi det er der jeg og den gode veninna mi, Lone tilbringer mest tid på dagtid her i Tyrkia. Sole oss, bade og ta masse, masse bilder. Haha!

    Nå er vi på restaurant igjen, som vanlig. Haha, mat må man ha! I dag er vi på Alremu restaurant and dance bar. Første gang vi spiser her, så vi er litt spente på maten. Til nå er det i alle fall veldig koslig, og bra! Jeg venter på maten min, og i dag ble det kun kyllingsuppe på meg siden jeg ikke er så utrolig sulten. Jeg er mer gira på festlivet her. Vi har gått forbi her mye på kvelden, og de spiller alltid så sinnsykt bra musikk! Jeg tok noen Tequila shots før vi dro hit, og drikker nå på en Strawberry daquiri(?) som var kjeempe god! Nå blir det mat, så får vi se hva som skjer senere! Ønsker alle en fin kveld :-D

  • 2

    Fin fin dag i Side som vanlig! Tilbrakte en del tid på stranda i dag. Vi lå å solte oss, og så kom det plutselig to gutter som begynte å snakke til oss. De var tyrkiske, og ikke helt innenfor min komfortsone.. De spurte om vi var single, og heldigvis for meg så er ikke jeg singel! Lone derimot.. Hun fikk ikke fred kan man si, haha. Stakkar, jeg lo meg ihjel når han gikk der å spurte om å holde hånda hennes hele tiden. I tillegg fikk han boner opp til flere ganger, som også var alt for lett å legge merke til, dessverre. Haha, ler enda. Vi kom oss bort fra dem til slutt da, når de fant to nye å plage.. Haha! Ellers har det vært en bra, og latterfull dag!

    Akkurat nå er jeg i himmelen! Vi er på samme restaurant som i går. Den heter Yildiz, og det er kjempe koslig her. Den ligger langs strandpromenaden og inn i en gate, med noen super markeder rundt. Veldig greit! Heldigvis air condition også, da det er så innmari varmt her! Haha. Jeg har fått servert en tallerken med sinnsyykt god, og spicy Tikka Masala! Denne maten skal virkelig nytes, for dette var godt!

  • 3

    Vi er på før tredje dag på dette fantastiske stedet, og koser oss så utrolig mye! Noe jeg sikkert kommer til å skrive i hvert eneste innlegg fremover nå, haha. Vi skal være her i hele tre uker, og det er ganske lenge om du spør meg, men det er utrolig fint her og det er veldig godt med en ferie når man er lei av å være hjemme. Når det blir så lenge i et annet land, så blir det i alle fall godt å komme hjem når den tid kommer også!

    I går spiste jeg kyllingsalat til lunsj, og den var faktisk kjempe god! Ble ikke så mye middag da det heller ble ut på fylla med lite mat, og mye drikke. Hehe. Hadde det utrolig morsomt da! Var på Tyrkisk aften, og det var magedansere og afrikanere som var helt syyke på turning og sånne akrobatgreier, jeg vet ikke hva det heter.. Ikke er jeg stort fan av tyrkisk musikk heller, men det var morsomt alikevel da, i det minste!

    Nå er vi på en restaurant som heter Yildiz i Side, og vi skal spise middag. Det ble ikke så mye middag i går akkurat, så det blir bra med litt mat nå. Jeg har fått skikkelig cravings på kylling, så jeg skal spise kylling i karri til middag i dag. Det blir såå godt ;-) Vi blogges

  • 5

    Vi landet i 2-tiden på natta og skulle bli hentet av transport klokka 3, men han ble litt for sein så vi ble hentet rundt 03:30, og var ikke framme før 04:10. Det ble en kort nattesøvn kan man si, for her ble vi vekt før 09 på morgen. Da ble det kun 2-3 timer søvn på meg og veninna mi. Uff, veldig slitsomt! Bortsett fra det har vi hatt en super dag hittil! Vi er i Side på et hotell som heter Linda Apart. Liker meg veldig godt her! Var her i fjor også, og stor trives. Billig og greit hotell!

    Vi har vært på stranda, bada og sola oss. Spiste egg og bacon til frokost, og alt er bare stas! Det er rundt 36 grader, i alle fall i følge snapchat, haha. Vi koser oss masse! Dere hører fra meg senere :-)

  • 3

    Da var vi på Vigra og venter på boarding. Vi har sjekket inn og gått gjennom sikkerhetskontrollen, pluss kjøpt no greier på taxfree'n. Nå er vi kjempe klar for å komme oss ombord i flyet og sette kursen mot Tyrkia.

    Nå starter boarding, så vi blogges når jeg er på plass i Tyrkia! :-D

  • 7

    Nå er jeg kjempe klar for å reise! Eller vent litt... Ikke helt klar! Først må jeg pakke ned absolutt alt jeg skal ha med meg. Jeg har pakket ned det meste, men resten må jeg pakke ned i morgen. For å gjøre det enklest mulig har jeg brukt litt tid på å lage en pakkeliste, sånn at det går det fort når jeg skal pakke resten jeg skal ha med meg i morgen, uten å glemme noe. Siden jeg bestilte turen er det flere ganger jeg har drømt at jeg har glemt ting jeg trenger. Drømte flere ganger at jeg hadde glemt alle bikiniene mine hjemme, og alt det jeg trenger mest. Da er det veldig greit å vite at jeg slipper å la den drømmen gå i oppfyllelse. Det er ikke akkurat så veldig morsomt å må begynne å lete rundt etter ting du trenger når du først kommer fram, og liksom skal slappe av. Så da håper jeg at jeg slipper å glemme noe nå, og at jeg kanskje hjelper flere som er redde for å glemme noe igjen hjemme :-D 

    Nå skal jeg fikse neglene mine, og fjerne sminken før jeg skal legge meg. Vi drar ikke før på kvelden i morgen, så vi blogges før jeg reiser hjemmefra!

     

  • 1

    I går hadde jeg en av de mest aktive dagene denne uken tror jeg. Først var jeg på treningssenteret og gikk/jogga 3,5km, pluss styrkeøvelser. Etter det dro jeg og M til Moa fordi han måtte ha nye joggesko. Det var så sinnsykt varmt ute i går, så vi ble til og med svett bare av å gå på de tre kjøpesentrene, haha! Kjempe deilig med fint vært og varme da, men jeg burde kanskje hatt på meg noe annet enn bare svarte klær da.. Hehe, lærer aldri ;-)

    Når vi kom hjem igjen så bytta vi klær og fylte opp vannflaskene, for da skulle vi nemlig på fjelltur! Det var kjempe fint å gå opp, og var faktisk lettere enn jeg hadde trodd det skulle bli. Kjenner i alle fall godt at kondisjonsøktene mine har hjulpet en god del siden jeg begynte med de, og det er positivt! Vi kom oss i alle fall til toppen, og fikk satt oss ned litt for å se på solnedgangen. Såå fint! Jeg synes faktisk det var lettere opp enn ned, nettopp fordi jeg ikke hadde verdens beste sko på meg. Det var bratt ned igjen og foten min lå nesten helt fremst i skoen hele veien, så da hadde jeg greit vondt i storetåa når vi kom ned. Tryna en gang på vei ned fordi skoa ikke fikk så godt grep når det var bratt, men det gikk bra! Haha :-)

    I dag kjenner jeg gårsdagen i hele kroppen og det er en god stund siden sist jeg gjorde. Deilig med en siste innspurt med trening før jeg reiser i morgen!

  • 0

    Har dere vært i Geiranger og dratt på det høyeste utsiktspunktet? Det gjorde nemlig jeg og typen min i går! 

    Det var egentlig ganske spontant at vi dro til Geiranger. M hadde veldig lyst til å dra dit siden det var lenge siden han hadde vært der, og jeg sa selvfølgelig ikke nei til det. Jeg er glad for at vi dro dit! Vi kjørte til Linge, og tok ferga derifra til Eidsdal, og kjørte fra Eidsdal til Geiranger. Vi var først helt nede der hvor det var kafê, turistbutikker og kiosker. Er det sentrum? haha, jeg har egentlig ikke peiling. Tror ikke jeg har vært der før, i alle fall ikke som jeg husker. Anyways - Vi kjøpte softis og gikk litt rundt for å se. Det var turister over alt, og det er i grunn ganske forståelig når det er så utrolig fint der. 

    Vi kjørte videre oppover og stoppa på forskjellige utsiktspunkter og tok noen bilder på vei opp til toppen. Masse fint å se når man kommer seg opp i høyden altså! Var litt stress å kjøre oppover de trange, svingete veiene når det kom buss og sånn da, men det gikk! 

    Litt lengre opp i høyden var det en kikkert man kunne se gjennom og styre dit man ville se. Veldig intressant, og bra gjennomtenkt egentlig! Det var gøy. Vi fikk se litt av hvor mange det var på cruiseskipet, og det var jammen meg en del! Under kan dere se et bilde jeg tok gjennom kikkerten av en liten del av cruiseskipet. Kult at det gikk ann! Ser nesten ut som at bildet er tatt ut av en film eller noe.

    På toppen var det såå utrolig fint! Det var en betalingsautomat på vei mot toppen hvor det kostet 120kr for å kjøre helt opp, og det var vel ikke tvil om at vi måtte det, og det var så verdt det! Er ikke så veldig ofte man er turist i eget land heller, så hvorfor ikke :-) 

    Når vi skulle hjem igjen tok vi bare ferga fra Eidsdal til Linge igjen. Så kjørte vi bare gjennom Valldal til Åndalsnes, og måtte selvfølgelig kjøpe litt jordbær når vi først var i Valldalen. Etter det var det straka veien hjem igjen. Koslig liten roadtrip :-)



  • 1

    Endelig etter to jæævla lange måneder uten min egen bil så er den endelig på veien igjen. Jeg har gått rundt og ikke visst hva problemet var i det hele tatt. Det startet med at varmeapparatet i bilen sluttet å blåse varme, og så gikk det flere dager uten at jeg skjønte hvorfor. Etter hvert så begynte bilen min å gå over normal temperatur, og nærme seg kokepunktet. Da viste det seg at jeg nesten ikke hadde mer enn et par dråper med kjøleveske, og det var vel der problemet lå i starten. Den hadde kjørt seg nesten helt tom, og jeg hadde ikke lagt merke til at jeg trengte å fylle på før det slo meg at jeg ikke hadde fått noe varme i apparatet inn i bilen, pluss at bilen begynte å gå over normal temperatur. Jeg stoppet heldigvis bilen hver gang det gikk over, og lot den kjøle seg ned før jeg startet den igjen. Jeg var heldigvis ikke langt hjemmefra når dette begynte å skje heller, så det gikk bra. Etter dette skjedde i Mai har bilen egentlig bare stått her hjemme. Jeg prøvde en del på egenhånd for å finne ut hva som var problemet, men til ingen nytte. 

    Jeg fylte på, og fylte på med kjøleveske og vann, men det forsvant bare. Jeg hadde den på verksted og byttet vannpumpe siden problemet kunne ligge der, men til ingen nytte der og da. Bilen ble ikke helt som normal da heller. Jeg gidde helt opp å prøve på noe mer selv, og venta til typen min kom hit for å hjelpe meg med den. Den andre dagen typen min var her så begynte han å se på bilen, og så med en gang hva problemet var. Takk gud for at jeg har en type som jobber med biler, og skrur mye på verksted og som virkelig kan det han driver med! Problemet var at han som hadde byttet vannpumpe på bilen min ikke hadde satt på ny pakning på thermostathuset etter å ha sjekket om thermostaten fungerte. Thermostaten fungerte den, men det hjalp ikke så mye når thermostathuset ikke var tett. Da rant all veska ut der, så det var ikke så rart at alt jeg fylte på bare forsvant. Det gikk bare en halv dag, så hadde typen min fiksa problemet, og verre var det ikke! Tetta thermostathuset med ny tettningsmasse, fylte på kjøleveske, og fikk lufta systemet på bilen så var den oppe å gikk igjen, den.

    Batteriet var dessverre fucked etter å ha stått så mye stille uten å bli starta da, men vi fikk heldigvis bytta det med et annet batteri som faren min hadde stående. Flaks der! Så nå er endelig bilen min på veien igjen, og jeg er suuper letta for at det ikke var noe verre enn det var. Mange som mente at det var ti ganger verre enn det var, og trodde det verste, men nope. Jeg er så glad for det!

  • 4

    Sist jeg blogget sa jeg at jeg skulle poste et nytt innlegg om jentekvelden jeg nylig hadde vært på.. Det tok selvfølgelig lang tid før jeg kom på at jeg skulle poste dette innlegget, Rart at jeg som ikke har jobb engang er så sinnsykt mye opptatt, men sånn er det bare akkurat nå, Haha, greit å utnytte tiden til det fulle, Det verste jeg vet er å sløse bort dager når det er mye jeg kan gjøre og bruke tiden min på.

    Så var det denne jentekvelden, da. Hele poenget med jentekvelden vi hadde var fordi min kjære veninne, Stephanie skulle flytte til Trondheim for å gå skole. Det er et stykke unna her, så da måtte vi selvfølgelig samle en liten gjeng og kose oss max den siste kvelden vi hadde sammen før hun skulle reise. Vi så på film, spiste litt godteri og snakket mye om alt og ingen ting. Etter to filmer, en del godteri, tull og snakk så fant vi ut at vi skulle nattbade. Det var årets andre bad for min del, og jeg må bare si at det var ekstremt forfriskende. Sist gang jeg bada i sjøen hadde jeg på meg bikini, men denne gangen kjørte jeg og Stephanie på med våtdrakt siden vi egentlig er litt pysete når det gjelder kulde.. Det var kun Elenor som var tøff nok til å kun ha på seg bikini, og Lone da, men hun hadde ikke så veldig lyst til å bade så da ble hun vår private fotograf og snapper istedet, haha! Det hjalp ikke akkurat så mye med våtdrakt heller, da, men bare følelsen av å ha den på hjalp litt. Det var ekstremt kaldt i starten uansett, men det gikk seg til etter en stund! Vi svømte rundt, og hoppet flere ganger fra brygga. Det var kjempe gøy! Etter vi hadde bada så tok vi oss en dusj for å vaske bort saltvannet, og der etter pleiet vi ansiktet med ansiktmaske og fuktighetskrem. Faantastisk :-D

    - Noen flere som har tatt sitt første, eller flere bad i sjøen enda?

    Beklager for dårlige bilder, men vi hadde ikke annet en mobilen tilgjengelig så det får bare duge akkurat nå.

    Fra venstre - Lone, meg, Stephanie og Elenor
     
    Våtdrakt on point, haha! Ansiktmasken vi brukte heter black peel off mask. Dere har sikkert hørt om den! Fjerner hudormer og urenheter i ansiktet. Funket veeldig bra! Så tydelig på masken etter på at den hadde dratt ut dritten fra huden, og ingen ting er bedre enn det!
     
    Vi blogges senere :-)
  • 2

    Da kommer endelig del 2 av bildene fra Tyskland ut! Jeg har vært litt opptatt, så det har tatt litt tid før jeg kunne sette meg ned for å redigere litt på bildene og endelig få laget dette innlegget. I går var jeg på jentekveld med overnatting og full pakke. Vi hadde det kjempe morsomt! Mer om jentekvelden kommer i neste innlegg :-)

    Bildet under er huset vi sov i alle de dagene vi var nede i Tyksland :-) Det ligger i Lidner Ferienpark. Stort og fint hus, det anbefales! Det er mange flere hus rundt i området der også som er der for samme grunn som deg, så det er lett å komme i snakk med andre som er der, og bli kjent med folk om man har lyst til det.

    De to bildene under her er fra når vi kjørte på Nurburgring bana :-)

    Bildene under her er fra da vi var innom et verksted, og skulle få fiksa noe greier på den ene bilen. Det var vel egentlig ikke et vanlig verksted, men et sted hvor de bygde biler eller noe sånt. Hehe, hvordan kunne vi vite det. Turister ;-)

    Bildene under her er fra Belgia/Spa som vi også var innom en dag. Det var banekjøring, og utrolig mye forskjellige biler over alt. Da gikk gutta litt crazy, og var over alt og måtte se på hver eneste bil de kom over omtrent.. Haha, sånn er det ;-)



    Opp i alt var vi innom restauranten de hadde der, som dere ser på bildet over. Der fikk vi endelig hvile beina litt. Det var gull verdt for min del, om man kan si det sånn! haha, vi gikk tross alt i 5-6 timer i strekk omtrent.



    Det var det for denne gang! Jeg orker ikke se flere bilder av biler akkurat nå. Nå har jeg redigert og lastet opp i sikkert flere timer, så nå er jeg ganske lei. Haha! Dette innlegget er vel ikke akkurat så interessant med mindre du er litt bil interessert heller, da, men jeg håper dere likte bildene uansett! :-) Vi blogges
     

  • 1

    - My new makeup -

    Da var det på tide å vise frem det siste jeg har kjøpt innen sminke. Jeg bestilte fra Shopmissa.com for en stund siden, og pakken kom i posten hjemme når jeg var bortreist, så det var veldig gøy å komme hjem til! Det tok litt tid å få produktene siden jeg bestilte de fra utlandet, men jeg fikk alt jeg skulle og er kjempe fornøyd! Det kostet 1 USD per produkt, men frakt på 9,95 USD kom i tillegg. Jeg betalte vel rundt 160kr for alt og frakten, og det er virkelig ikke ille i det hele tatt! Jeg har rukket å teste ut alle produktene, og jeg er super fornøyd! Det blir ikke siste gang jeg bestiller produkter på shopmissa for å si det sånn :-D

    Faceprimer - Sminker sitter mye bedre på gjennom dagen og man får et mye finere resultat på hudsminken.

    Concealer og foundation i en tupe. Dekker veldig bra og sitter godt!

    Matt solpudder - Legger seg veldig fint på huden og er matt, akkurat som det skulle være.

    Lysere pudder som jeg bruker til setting powder over foundation. Det holder seg veldig bra, og man unngår at huden ser shiny og oljete ut av foundationen.

    Volum mascara - Bedre enn jeg trodde! Tørker fort, lager volum og holder seg fin hele dagen.

    Øyenskyggepalett - Utrolig fine farger, bra pigmentert og lett å jobbe med. Elsker det!

    Pure Taupe - Fin matt leppestift. Lett å påføre, og er kjempe fin på leppene. En av favorittene mine!

    Pure Wine - Mørk rød matt leppestift. Litt vanskelig å påføre helt perfekt, men når det er gjort er den veldig fin på!

    Cafe Noir - Litt mørk brunaktig leppestift. Den er helt matt, og veldig fin på. Favoritt nummer to!

    På bildet under har jeg øyenskygge fra palettet, en rosa og en rødbrun. På leppene har jeg leppestiften Cafe Noir. Den er litt mørkere, brunish i virkeligheten.

    BHXV6MAjrK_
  • 1

    Da var jeg hjemme igjen fra ferien til Tyskland! Jeg var hos kjæresten min noen dager før jeg reiste helt hjem, og det var godt å ha litt ekstra tid. Savner han allerede da, men... Godt å komme hjem også! Jeg skulle egentlig blogge før avreise i går, men jeg ble litt sent ute så da gikk det i ett sett. Bagasjen min var 1 kilo for tung for å kunne scanne inn bagasjen min selv, så da åpna jeg bare kofferten min og slengte litt ting ned i håndbagasjen, og da gikk det heldigvis! Etter det måtte jeg gå til innsjekk, og det gikk smertefritt. Men, såå måtte jeg løpe til gaten når jeg så på billetten min at boardingen var 14:30. Heh, da var klokka 14:40, og selvfølgelig var det langt å gå til gaten jeg skulle til. Gaten var B4, og jeg hater alle de gatene med så mange tall og en uendelig gåtur når man har dårlig tid, haha.. Kanskje jeg skal være litt tidligere ute neste gang da jeg både var sen til flyplassen i Molde når jeg skulle reise nedover, og var sen til Gardermoen når jeg skulle hjem igjen. Haha, skjønner ikke hvordan jeg klarer det. Jeg rakk det heldigvis uansett, da!

    Jeg har akkurat lastet opp bildene fra Tyskland som jeg har tatt med speilrefleksen, så de bildene skal jeg legge ut her i morgen. Jeg er veldig sliten fra reisen, og ble i tillegg syk når jeg var i Tyskland så formen var heller ikke på topp. Formen har heldigvis blitt mye bedre. I går var jeg ute en tur med vennene mine, og det var kjempe koslig å se alle igjen! La meg til å sove når klokka var rundt 4 på natta, så måtte jeg opp klokka 9 og kjøre søsteren min på jobb, og etter det dro jeg på trening. Deilig å få til en treningsøkt igjen! Bli mange flere til uka, og jeg gleder meg kjempe masse. Resten av dagen i dag skal jeg bare slappe av, og redigere bildene fra Tyskland sånn at jeg kan poste de på bloggen i morgen. Jeg skal også lage ett innlegg om den nye sminken min, så stay tuned! :-)

    BHPhUKoDff2
  • 1

    Beklager for at jeg ikke blogget noe fra turen, men det var så sinnsykt dårlig nett over alt at det var nesten helt umulig å få til et innlegg. Jeg hadde E nett nesten hele tiden, og det var skikkelig dritt. Men, det var deilig å ikke kunne sitte på mobilen hele tiden da.

    Vi kom hjem fra Tyskland tirsdag morgen og hadde reist hele dagen/kvelden og natta siden hjemreisen startet rundt 09:00 på mandags morgen. Det var godt å komme fram og endelig kunne sove ut! Vi tok Color line Superspeed båten fra Larvik til Danmark og så kjørte vi til Tyskland, og samme gjorde vi hjem igjen. Vi kjørte fra Tyskland til Danmark, så tok vi båten til Larvik, og så måtte vi kjøre 2 timer til før vi var "hjemme" igjen. Bilturen fra Danmark til Tyskland tok 10 timer, om ikke mer også. Det var en sinnsykt lang og dryg reise, men jeg overlevde.

    Turen alt i alt var kjempe bra! Jeg fikk sitte på når kjæresten kjørte Nurburgring banen opp til flere ganger i Tyskland, og det var kjempe morsomt! Vil egentlig si at hele turen var en opplevelse for livet, bortsett fra når det ble tull med bilene og en del skruing som ikke var planlagt. Sånt kan skje, og det får vi bare leve med. Ikke noe gøy i det hele tatt, men det ordnet seg heldigvis. Ellers var gjengen vi var med superhyggelig, og jeg koste meg mye av tiden vi var der. Vi leide hus på Lindner ferienpark(?) og huset var faktisk utrolig fint! Absolutt verdt det, og anbefales til andre som kunne tenkt seg å dra på ferie til Tyskland.

    Jeg har flere bilder på speilrefleksen, og de kan jeg legge ut når jeg kommer meg helt hjem igjen. Akkurat nå er jeg sammen med kjæresten der han bor for tiden, så da får det duge med mobilbilder i mellomtiden!

  • 2

    Flyturen i går gikk fint, og når jeg landet fikk jeg henta bagasjen min uten noe mer styr heldigvis! Tok litt over en time fra Gardermoen til hotellet vi sover på. Hotellet ligger i Hønefoss, og her skal vi være til i morgen tiidlig(04:45), og deretter setter vi snuten mot Tyskland!

    Vi koser oss masse, og snart skal vi mest sannsynlig bestille en pizza. Helt greit å ha restaurant på hotellet sånn at vi kan bestille pizza osv når vi blir sultne! Vi fikk frokost inkludert i prisen da, så det var veldig greit :-) Det er faktisk ganske fint på rommet her også! Utseendet på hotellet fra utsiden var ikke sånn sinnsykt fint da, det ser nesten ut som en nedlagt skole eller noe sånt.. haha! Men, jeg trives, og har det bra. Det er det viktigste!

  • 5

    Herreguud, for en dag! Klokka var 14:30 da jeg fikk melding om at flyet mitt til Oslo gikk klokka 16:30, og ikke 17:30 som jeg trodde.. Da fikk jeg heelt panikk for ferga gikk ikke før 15:00, og det var den jeg skulle ta for å rekke flyet 17:30... Heiv meg rundt, og tok 15:00 ferga. Den tar selvfølgelig 40 minutter da, så jeg hadde jævlig dårlig tid, mildt sag. Taxien venta heldigvis på meg i Molde, så da var det bare å kjøre direkte til flyplassen. Jeg skulle egentlig ta buss kl 16:15, men når jeg hadde planlagt helt feil og i tillegg feil klokkeslett, så blir det jævlig til surr, og jeg er 300kr fattigere. Superstressa + at jeg ikke rakk å kjøpe ny snus siden jeg ble tom i går = enda mer stressa. Var jaggu meg på gråten av hele greia. Big girls don't cry.. Eller jo, i dette tilfelle så. Faen, at det er mulig.

    I skrivende stund sitter jeg altså på flyet. Hurra for mobildata og dagens teknologi! Jeg fikk sjekka inn på mobilen, så da rakk jeg heldigvis flyet mitt klokka 16:30! Neste gang skal jeg faen meg være bombesikker på når flyet mitt går, og når jeg må dra hjemmefra.. Haha! Jeg er såå sinnsyykt glad for at jeg rakk flyet! Bortsett fra at jeg kjeder meg ekstremt mye her alene på flyet, så gleder jeg meg veldig til å lande og endelig få møte kjæresten min igjen. Over en måned siden sist, gitt.. Det er alt for lenge siden sist, og det blir godt å endelig få litt kvalitetstid sammen igjen.

    Jeg er fortsatt småstressa, da. Nettopp fordi jeg aldri fikk kjøpt den jævla snusen. Huff, hvorfor måtte jeg bli så avhengig av de greiene der.. :( Jeg må bare prøve å slappe av, det ordner seg når jeg lander uansett! Rekke flyet var uansett mye viktigere enn en boks med snus for å si det sånn ;-) Nå skal vi lande om ca. 15 minutter! Gleder meg til å se min kjære igjen. Vi har to dager sammen før vi reiser til Tyskland med en gjeng. Jeg har med meg speilrefleksen min, og det skal bli tatt mye bilder! Dessverre har jeg ikke med meg pc, så da får jeg ikke lagt ut bilder fra speilrefleksen før jeg kommer hjem igjen. Jeg har i alle fall mobilen i mellomtiden, så vi blogges uansett! :-)

  • 0

    - Sommertider, hey hey -

    Jeg har vært veldig opptatt i det siste, og derfor har det blitt veldig lite blogging! Jeg har utnytta det fine været med å sole meg litt, vært mye med venner, hatt grillkveld og feira bursdagen til veninna mi som nylig ble 20 år! Jeg har også tatt mitt første bad i sjøen i år, faktisk(!!). Gud bedre, det var ekstremt kaldt, men forfriskende kan man si. Jeg har trent mye i det siste, og skal snart avgårde på trening igjen. Litt kjipt å trene når det er sinnsykt fint ute i dag også, men sånn er det bare. Da kan jeg i det minste kanskje føle meg bedre i min egen kropp til de neste fine dagene som kommer. Snart sommertider da, vet du. Da er det greit å føle seg vel ;-) 

    Jeg har faktisk kun brukt sminke en dag denne uka, og det er en sykt stor forandring for min del. Nesten en hel uke uten! Grunnen er vel bare det at jeg trener så mye, og da er det rett og slett ikke vits at jeg sminker meg. Det føles bra da, merkelig nok. Jeg føler meg ikke bra, tvert i mot faktisk.. Men, det føles bra å gå uten å la huden få puste litt. Derfor blir det heller ingen bilder av ansiktet mitt i dag, heheh!

  • 3

    - Vakre sommerdager -

    Venner, noe godt å spise, nydelig vær, sene sommerkvelder. Det har det blitt en del av i det siste. Det gjør virkelig noe med humøret!

  • 1

    Ja. Hullet i hjertet mitt. Det var det kun du som kunne fylle.

    Jeg savner deg. Jeg savner deg så innmari. Jeg har ikke ord. Det gjør vondt å tenke på at du ikke er her lenger.

    Jeg har så mye jeg skulle sagt. Så mye jeg skulle gjort. Så mye kjærlighet til overs som jeg aldri fikk vist. Jeg kunne ønske noen hadde fortalt meg den gang at "Gjør alt du kan i dag som det skulle vært den siste, i morgen kan det være for sent". For den gang så var virkelig "i morgen" for sent. Jeg tenker på det hver eneste dag hva jeg skulle sagt. Hva jeg skulle gjort. Klemt deg litt hardere. Klemt deg litt lengre. Snakket litt mer før jeg gikk ut av bilen din. Lite visste jeg om at det var siste gang jeg noen gang fikk se deg. Klemme deg. Si at jeg er glad i deg. Si hvor utrolig mye du betyr for meg. Det er for sent. Du er borte. Borte for alltid. Du vil alltid være i minnene mine. Du vil alltid være i tankene mine. Du vil alltid være i hjertet mitt. Du vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt som ingen noen gang kan erstatte.

    Jeg føler fortsatt at jeg har et stort hull i hjertet. Noe som mangler, og det er det. Jeg mangler all kjærligheten du ga meg. Jeg mangler alle tipsene du alltid ga meg i vanskelig sitasjoner. Jeg mangler at du forteller meg at det kommer til å ordne seg. Jeg mangler et helt fantastisk menneske som betydde så utrolig mye for meg. Jeg mangler din latter, din glede. Jeg mangler deg. Hele deg. Om to måneder har jeg vært uten deg i hele to år. Jeg kjenner det på hele kroppen. Det gjør så sinnsykt vondt, og jeg kommer aldri til å komme over at du er borte. Jeg kommer aldri til å komme over den dagen jeg mistet deg. Å få beskjeden om at du var borte. Borte fra verden. Borte fra oss alle. Borte fra meg. Borte for alltid. Det knuste hjertet mitt.

    Det må være det vondeste som noen gang har skjedd i livet mitt. Det har skjedd så mye vondt, men dette tror jeg slo alt til sammen. Jeg har aldri kjent på en så stor sorg før da. Jeg gråt fra morgen til kveld. Gråt når jeg våkna, gråt når jeg la meg.. Hovne øyne. Tett nese. Vondt i hodet. Lite søvn. Tårer. Masse tårer. Det føltes virkelig ut som kroppen min kunne kollapset når som helst. Det er det vondeste jeg har kjent på noen gang. Noen ganger er det som at alt har skjedd på nytt, og at jeg får samme reaksjon som da jeg fikk beskjeden, om igjen. Bare få hjertet knust i tusen biter. Sånn er det i natt. Jeg gråter, og jeg gråter så innmari. Jeg får så utrolig vondt i hjertet. Hele kroppen min føles lammet. Bare helt tappet for energi. Farmor, jeg savner deg så uendelig mye..

    Jeg har en egen hylle dedikert til min kjære farmor. Jeg kunne aldri ønsket meg en bedre farmor. Den hylla ser jeg på hver eneste dag, og minnes all kjærligheten vi hadde sammen. Den kjærligheten var så uendelig stor. Det går ikke ann å beskrive det. Forskjellen nå er at jeg bærer på kjærligheten i hjertet mitt, og minnene i tankene mine, for det kan jeg aldri få tilbake på ordentlig. Farmoren min ville alltid at jeg skulle ha det best mulig, og at jeg skulle være glad. Kjære farmor, jeg prøver. Det er ikke alltid like lett uten deg.

    <3

  • 5

    Gjett hvem som skal ut å reise? Ja, det er meg!

    Nå har jeg endelig flybilletten min i boks. Jeg synes det er veldig greit å bestille den i god tid, siden det nærmer seg sommer, og det sikkert er mange som skal ut å reise etter hvert. Jeg skal ikke reise før 19. juni, og bestilte billetten min i går. Det var kun et klokkeslett den dagen jeg skal reise, så da bestilte jeg bare så fort som mulig for å sikre meg billetten. Deilig å være ferdig med det, så nå kan jeg bare glede meg.

    Jeg skal nedover til kjæresten min i Asker siden han bor der igjen nå. Jeg tar fly fra Molde til Gardermoen, og regner med at han kommer å henter meg der. Vi skal faktisk sove på hotell i to dager, nettopp fordi han bor med kompiser frem til bosituasjonen ordner seg for han. Kompliserte saker, gitt. Det er faktisk en stund siden jeg tok fly eller reiste ned dit sist, nettopp fordi han har vært i nærheten av meg i en god stund. Men, når det ikke funka for han å bo i nærheten av meg her oppe lenger på grunn av jobb og sånne ting så flytta han nedover igjen. Utrolig kjipt, men vi finner nok en løsning på dette.. Det kommer bedre tider, og vi satser på at alt ordner seg til slutt! Sånn er det med avstandsforhold, dere.. Jeg gleder meg i alle fall kjempe mye til å se han igjen, og tilbringe litt tid sammen bare oss to før vi drar til Tyskland med en hel gjeng. Tysklandturen kommer jeg til å blogge mer om senere :-D

  • 3

    Dagen i dag startet med en kjempe god forkost! En kopp kaffe og havregrøt med proteinpulver med sjokoladesmak. Jeg var litt blank på hva jeg skulle spise til frokost i dag, og siden det er en stund siden jeg spiste havregrøt med proteinpulver så da ble det nettopp det i dag! Ser ikke akkurat så utrolig godt ut på bilde, men det er fordi jeg ikke orker å lage noe big deal av måltidene mine med å pynte og styre. Den skal bare spises, og det ser verre ut dit den kommer for å si det sånn! hehe.. Etter jeg hadde fått ned frokosten min så oppdaterte jeg listene mine på Spotify for å prøve å få en bedre treningsøkt, og så dro jeg på treningssenteret.

    Jeg følte jeg hadde veldig lite energi i dag, og trodde ikke jeg kom til å få en så veldig bra treningsøkt i dag.. Der tok jeg faktisk feil! Jeg gikk 10 min, og 1km på mølla for litt oppvarming før jeg begynte ordentlig. Jeg gjorde flere styrkeøvelser for triceps, biceps, skuldre og rygg. Det føltes godt! Enda bedre var det da jeg klarte 90 minutter på crosstraineren(google it, om du ikke vet hva det er), og hele kroppen min var helt klissvåt av svette etter på.. Haha, da vet man at man har hatt en god innsats, og det hadde jeg virkelig! Hadde egentlig lyst å bare ta en halvtime på slutten av treningsøkta mi i dag, men det ble faktisk 90 minutter + 10 minutter som jeg gjorde på mølla først, så 100 minutter tomed kondisjonstrening, cardio eller hva jeg enn nå skal kalle det. Vet ikke om det nå var kaffen som gjorde vidunderverker eller om det bare er jeg som er litt for motivert for tiden. Dagen fungerer bedre med en kaffekopp om morgenen uansett, mener jeg da. Tommel opp for en bra treningsøkt!

    Nå skal jeg føne håret siden jeg dusja tidligere i dag. Såå skal kose meg med jordbær til kvelds, og en serie før jeg skal sove. Ikke så alt for spennende, men greit å oppdatere dere uansett :-) Håper alle har hatt en fin dag!

  • 8

    Etter en helg med en del godteri og usunnheter, så var det godt å starte uken med en treningsøkt! Jeg er veldig motivert, som sagt. Jeg får bare mer motivasjon for hver dag når jeg merker det går fremover. I dag trente jeg bein, rumpe og mage. Jeg klarer å ta 60kg i squats nå, og det er deilig å kjenne at kroppen blir sterkere. Jeg klarer sikkert å ta mer også, men jeg har faktisk ikke prøvd mer enn 60kg. Greit å la være å prøve noe jeg kanskje ikke klarer foreløbig, sånn at jeg ikke ødelegger mer enn jeg forbedrer, haha..

    Jeg tok flere rumpe og beinøvelser før jeg tok cardio til slutt. 30 minutter på crosstraineren før jeg tok en liten pause for å fylle på vannflaska mi, og så 30 minutter til etter pausen. Deilig følelse når man er ferdig i alle fall! Føler meg nesten som et nytt menneske, haha. I morgen skal jeg armer(orker ikke skrive triceps, biceps, skuldre osv, det sier seg selv), og rygg! Jeg er ikke proff, så trening gjør jeg helt på min måte, og akkurat det som fungerer for meg. To dager underkropp, to dager overkropp, to dager cardio(blir ofte mer, så lenge jeg føler for det) og det fungerer kjempe bra for meg! Som oftest trener jeg bare 4-5 ganger i uka, alt etter hva jeg føler for og har energi til. Så da vet dere det ;-) Jeg legger som regel ut bilder på Instagram før de havner på bloggen, så gjerne følg meg der om dere ønsker det! Rebeckaod heter jeg der :-)

    Nå må jeg hive meg i dusjen, så blogges vi!

  • 1

    Enda en helg er forbi, og en ny uke har startet. Denne helga har vært helt amazing. Jeg har hatt det så bra med masse venner, god mat og sommervarme!

    Har vært på stranda (eller i fjøra som vi sier her) for første gang i år. Jeg var der med gode venner hvor vi hadde tatt med oss jordbær, vannmelon, blåbær og potetgull. Fikk snakket en del om alt og ingenting. Jeg var også ute i vannet og dyppet beina litt. Det var faktisk ikke så kaldt som jeg trodde det var! Jeg gikk faktisk i shorts og singlet til klokka var rundt 23:30 på kvelden. Nettopp fordi jeg og Patrick var over alt i fjøra å lette etter krabber, haha.. Det var faktisk utrolig morsomt, og tiden bare fløy forbi. Kjempe gøy å gjøre ting som tar oss tilbake til barndommen og snakke om alle minnene vi har sammen. Jeg og Patrick har faktisk vært bestevenner siden 1.klasse, og det er leenge siden nå! Helt utrolig at vi har holdt sammen siden da.

    Jeg fikk også møtt min gode veninne, Turid, som jeg ikke har møtt på sikkert over et år nå. Det var kjempe gøy å møte henne igjen, og få opp kontakten som vi mistet en stund tilbake. Har savnet henne veldig mye, og håper det ikke er lenge til neste gang vi treffes igjen! Jeg synes selv det er veldig viktig å ta vare på vennene sine og vise at de betyr noe, både nye og gamle <3 Vi blogges senere

  • 0

    God dag, alle sammen! 

    I går kom vi ikke hjem igjen før klokka nærma seg midnatt, nettopp fordi vår såkalte sykkeltur ikke gikk helt som planlagt. Haha! Vi skulle sykle rundt Øverås og Nerås fra Tomrefjord.. Sykkelen Patrick lånte med meg er søsteren min sin gamle sykkel, og den har klikka litt på giringa den siste tiden. Den nekta å gire, og når den først gjorde det så hoppa pedalene et hakk ned om man sykla en stund. Om dere skjønner hva jeg mener? Vanskelig å forklare.. Merkelige greier i alle fall! Prøvde flere ganger å sykle og bytte gir for å se hva som fungerte, men så plutselig bare hoppet sykkelskjeda av så Patrick måtte stoppe å sette den på plass igjen. Tror han har ekstremt dårlig karma... Når han hadde satt den på igjen og skulle sykle så sa han "Det neste er vel at sykkelen streiker!". Det første sykkelen gjorde når han hadde trødd en gang var at sykkelskjeda røyk :-)) Haha, vi døde virkelig av latter begge to. 

    Vi skulle prøve å fikse denne sykkelskjeda da.. Den hadde hoppet av på midten, og da fant vi ut at vi bare kunne ta en stein å banke den på igjen. Det gjorde vi, og det funka det! Men - det vi ikke tenkte på var å sette den på sykkelen først. Haha, herregud for noen surrehuer. Vi fikk selvfølgelig ikke opp denne sykkelskjeda igjen etter å banket den på igjen med en stein.. Så da var vi uten en sykkel da! hahah.. Patrick rulla ned de bakkene hvor sykkelen fikk litt fart da, ellers så gikk vi for det meste helt hjem :-) Heldigvis var det ikke så aaltfor langt! Ellers var det en veldig fin tur i solnedgangen ;-)

    Nå skal jeg dra på trening, ta sol, hente Patrick på jobb, og så hjem å finne på noe i det fine været <3

  • 1

    For en nydelig dag det har vært! Strålende fint vær, og godt humør hele dagen. Jeg henta Lone når hun var ferdig på jobb, så dro vi på Holokleros å trente. Godt å få unnagjort den treningsøkten også. Har trent hver eneste dag denna uka, og skal trene i morgen også før jeg tar helg. Når jeg var ferdig på trening henta jeg Patrick og søsteren min, så dro vi på kiosken å kjøpte slush. Det er såå sinnsykt godt! Spesielt nå når det er sol og varmt i luften. Kjørte søsteren min hjem, og så henta vi hunden til Patrick, og så ble Patrick med hjem til meg. Vi gikk på rulleskjøyter, og gjett om hunden hans fikk trimmet seg! Det hadde hun godt av, samme som at vi også hadde godt av det, haha. 

    Patrick dro hjem for å spise, men kommer snart tilbake hit til meg. Da skal vi mest sannsynlig ut å sykle en tur! Må virkelig utnytte været når det er så fint som i dag. Jeg synes i alle fall at det blir litt for dumt å bare sitte inne, og ikke gjøre noe som helst. Litt av en aktiv dag, og jeg klager virkelig ikke!

  • 1

      Nå har jeg omtrent akkurat fått ned frokosten min. Vel sent, jeg vet. I dag ble det havregrøt kokt med vann, ikke melk og en scoop med proteinpulver. Det er kjempe godt! Har også drukket en kopp med kaffe, og skal snart dra på trening med min gode veninne, Lone. Jeg er ganske sliten fra i går siden jeg trente når jeg egentlig hadde pausedag.. Hehe, men jeg er så motivert at jeg ikke klarer å la være! Det var i alle fall med god grunn, for når jeg var på trening så skulle jeg prøve å løfte meg selv på gøy som jeg omtrent gjør hver gang jeg er på trening, haha. Men, denne gangen var det faktisk ikke bare til å le av! Jeg klarte det faktisk, og det har jeg aldri klart på den måten før. Jeg har som regel bare prøvd, og faila, så ledd etter på. Jeg klarte det EN gang, men jeg er fryktelig stolt altså. Haha! Viser bare at det jeg har gjort endelig har begynt å få litt fremgang, og det gjør meg enda mer motivert! Det er ikke mange ukene siden jeg bestemte meg for å skjerpe meg, så dette er vel bare starten. Håper jeg da! Jeg merker at kroppen min er sterkere selv om det ikke vises så mye på utsiden enda. Det kommer nok det også, må bare aldri gi opp ;-) Kan ikke forvente resultater utseendemessig med en gang! I mellomtiden nyter jeg bare det å føle meg bedre og sterkere på innsiden. 

    Det er lenge siden jeg har vært så motivert som jeg er nå på treningsfronten! Følte motivasjonen min i hele 2015 gikk i rykk og napp, og jeg hadde ikke verdens beste kosthold kan man si. Gjorde stort satt det motsatte av det jeg gjorde i 2014. I 2014 gikk jeg ned 20 kilo med hard trening og et bra kosthold. Kutta ut det meste av usunne ting, men unna meg selvfølgelig det jeg ville ha i helgene. I ukedagene drakk jeg omtrent ikke annet enn vann, og sukkerfri saft. Kutta ut det meste av bakevarer, godteri, potetgull og egentlig alt man ville sagt var usunt.. Jeg hørte på kroppen, og noen dager spiste jeg mer enn andre. Når jeg som regel lå i underskudd hver dag, så hadde jeg ofte en dag i uka jeg bare spiste som en hest, faktisk. Må man ha påfyll sier kroppen i fra, og det gjorde min, så da spiste jeg masse! Ikke noe spesiellt usunt, bare brødskiver, rester av middag eller bare det jeg hadde lyst på av vanlig mat til jeg følte meg mett. Det måtte til! 

    Jeg hadde noen ekstremt harde dager også hvor jeg følte alt var dritt. Der er ikke bare fint og flott å slanke seg, og ligge i underskudd, det er det ikke. Det ble mange kvelder der jeg bare knakk helt sammen og alt føltes galt. Det var fordi jeg var så sinnsykt sliten av hard trening, og man blir fort utslitt når man ikke spiser like mye som man kanskje gjorde før. Greit å være ærlig om sånne ting, for å slanke seg kan virkelig være ekstremt tungt! Man må passe på sin psykiske helse, samtidig som man jobber med den fysiske. Med meg gikk det bra, fordi jeg visste om nedturene fra før og visste hvorfor jeg hadde de når de traff meg. Man kan heller ikke alltid være like motivert. Jeg trente som regel 6 dager i uka, men om jeg var sliten og lite motivert kunne det fort bare bli 3 dager i uka. Trengte jeg en pause, så tok jeg meg en pause. Det er helt greit! Jeg trente heller ikke hver uke da jeg reiste en del, og ikke hadde tid til det. Det gjorde ikke resultatene dårligere selv om. Fikk bare ladet opp batteriet til å starte på igjen!

    Du kan se bilder og lese om hvordan jeg forandret meg i 2014 HER

    Det viktigste man gjør er å lytte til kroppen. Jeg har endelig kommet meg inn i gode rutiner igjen med kosthold og trening, som jeg var i 2014. I 2015 satt jeg egentlig bare alt på vent, og kosthold og trening gikk etter humøret og energi. Det ble ganske dårlig kosthold, og energien var deretter. Treningen var heller ikke på topp. Jeg begynte å røyke igjen og trente mye mindre, fordi jeg pendla og jobba mye. Det varte bare i et halvt år, og så hadde jeg en pause hvor jeg tok ting ganske rolig. Nå har jeg endelig kommet meg dit jeg vil være, og ser fremgang allerede. Kostholdet nå så spiser jeg så sunt som mulig. Baserer det som regel på proteiner. Lager meg en sunn og god frokost hver dag som jeg aldri gjorde før, og det gjør noe helt spesielt med energien! Om jeg spiser lunsj blir det ofte salat, mager kesam blandet med saft eller frukt. Middag spiser jeg det jeg får, men prøver å begrense hvor mye jeg spiser. Kvelds varierer veldig, om jeg spiser det i det hele tatt. Haha, alt etter behov! Jeg er glad, ser fremgang og trives med meg selv. Det er vel det som er det viktigste.

    Vi blogges fininger! Bare spør om det er noe dere lurer på :-)

  • 3

    Heisann hoppsann, her er jeg. Nå var det lenge siden jeg publiserte det siste innlegget mitt. Merkelig nok har jeg flere trofaste lesere som er innom bloggen min hver eneste dag på jakt etter nye innlegg. Beklager så mye for at dere har kastet bort tiden deres på meg for å se etter innlegg som ikke har kommet, haha. Jeg skal verken si eller love at jeg kommer til å bli mye bedre til å blogge, eller blogge hver eneste dag fremover, for det vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å holde. Men, i ny og ned kommer det heldigvis nye innlegg som dere kanskje har merket. 

    Tiden jeg ikke har blogget har jeg vært ute en del, feiret 17. Mai, trent, vært mye med venner and so on. Ingenting interessant vel og merke. Tiden jeg ikke har blogget så mye føler jeg faktisk at jeg har gjort mye mindre enn før. Nettopp fordi at når jeg blogger må jeg ta bilder, redigere bilder, skrive nye innlegg og være oppfinnsom. Vært lite av det med andre ord, men nå som det har blitt lysere tider er det så mye lettere å finne inspirasjon, ta bilder og finne ting å blogge om. Heldigvis! Jeg må også ha nytt design snart. Jeg er så sinnsykt lei av det jeg har nå! Desember-design med tidenes julelook i Mai liksom.. heh, det passer vel heller dårlig. Skal få laget et nytt og sommerlig design så fort så mulig, kanskje jeg får litt mer motivasjon til å bloggen da? Håper det.

    Forresten, jeg trenger tips til hva jeg kan blogge om, så om dere har noen tips til en uoppfinnsom blogger så kan dere gjerne komme med forslag i kommentarfeltet!

  • 0

    Det er en første gang for alt, og nå skal jeg fortelle om min første gang på enkelte ting. Jeg synes det er morsomt å lese om andre sin første gang på ting, så tenkte at jeg like greit kunne gjøre det samme! Det kommer kanskje en del 2 om jeg kommer på flere ting å skrive om.

    Min første snus - Haha.. Dette husker jeg så sinnsykt godt. Det var på 1 VGS i et friminutt. Jeg hadde aldri prøvd snus før, så en kompis sa i flere dager at jeg burde prøve det. Etter mye om og men så tok fikk jeg prøve min første snus. Jeg tror at ikke faktisk ikke at det gikk mer enn 5 minutter(?) før jeg ble svimmel og kjempe dårlig, og jeg tok den ut igjen. Det ble bare verre når jeg tok den ut, og jeg holdt på å besvime flere ganger. I tillegg måtte jeg spy og ble sendt hjem fra skolen fordi jeg ble så sinnsykt dårlig. Det verste var at jeg måtte ta tre fergeturer for å komme meg hjem siden jeg sovnet på første fergetur på vei hjem og våknet ikke før vi var på vei tilbake til Molde så da måtte jeg bli med tilbake til Molde, og såå tilbake til Vestnes igjen.. Hahah, og i tillegg var jeg dårlig helt til jeg kom hjem og hadde sovet noen timer. Trodde aldri jeg kom til å prøve snus igjen noen gang, men nå klarer såvidt å holde meg unna. Rart det der!

    Mitt første møte med sprit - oh, shit. Dette gikk ekstremt dårlig. Jeg tror jeg gikk i 9.klasse(?) og var 14 år, husker ikke helt. Det var meg og tre andre venner. Jeg skaffet to flasker med sprit som var 37,5% og 40% om jeg ikke husker helt feil. Det skulle vi ta med ned i fjøra, og drikke og kose oss med tenkte vi. Jeg husker faktisk ikke så veldig mye, kanskje ikke rart. Det siste jeg husker var at jeg stod med en Bacardi razz rett opp og ned, og i tillegg drakk det fullstendig rent. Jeg drakk mest av alle, og tror jeg fikk i meg 1 og en 1/2 flaske med ren sprit, og deretter fikk jeg blackout rundt klokka 19 på kvelden, haha. Spydde meg selv i ansiktet da vennene mine var så smarte å legge meg på ryggen ;) herregud, kunne blitt kvelt av mitt eget spy... Jeg husker ingen ting etterpå. Vennene mine ringte mamma og stefaren min for at noen måtte komme å hente meg, og det var ikke så veldig enkelt.. Noen måtte bære meg, og det er ikke bare bare å bære en person som er bevisstløs, og i tillegg spydde som en gris. De fikk meg hjem etter mye strev i alle fall, og jeg våknet i en grop i senga fordi plankene hadde knekt når jeg ble lagt ned, ahah.. Jeg hadde spy over alt, som i trynet, håret, på hendene.. I tillegg lukta det Bacardi Razz i hele rommet mitt, så kom meg ikke lenger enn til gangen før jeg måtte spy igjen. Det går heller ikke ann å beskrive hvor dårlig jeg var. Alt snurret og jeg skjønte ikke hvor jeg var eller hvordan jeg kom meg dit. Heller ikke hva som hadde skjedd, eller hvor vennene mine var. Tidenes mindfuck og jeg klarte ikke å ta en drink engang før over et år etterpå. Lærte i alle fall noe ut av det da. Men, fy faen, anbefales virkelig ikke! Dette var virkelig skummelt da det skjedde, og flaut senere i tid.. Første gang for alt! Det kan gå fryktelig ille, drikk med måte sier jeg bare.

    Min første "kjæreste" - hahaha, jeg ler. Jeg var vel 11 år, og var hos to veninner av meg, og vi kødderingte til forskjellige nummer som vi bare fant på selv. Da kom vi til et nummer hvor det var to gutter som var to år eldre enn oss. Vi snakket en stund med dem fordi de lurte på alt mulig rart om hvordan vi fikk nummeret deres, hva vi het og hvor vi bodde. Etter en morsom samtale la vi på, og han ene fortsatte og sende meg meldinger. Han het Fredrik, og var fra Brummundal. Vi hadde aldri sett hverandre før, men alikevel bestemte vi oss for å bli kjærester. Hahah, hva faen. Det tok en brå slutt da jeg og veninna mi adda han og kompisen hans på MSN og skulle ha en webcamera samtale. Det første vi fikk høre var rett og slett mye dritt som "fittetryner", "grisetryne", "faen du var støgg". Og så ble jeg blokkert og dumpa, rett trist <\3 Jeg som akkurat hadde lært nummeret hans uten at :(((

    Mitt første ordentlige kyss - Vi har vel alle måtte kysse en person vi egentlig ikke hadde lyst til på grunn av nødt, prosent, sannhet eller kyss, klapp eller klem. Det har jeg gjort flere ganger! Mitt første ordentlige kyss tror jeg ikke var før jeg var 13-14år? I så fall så var det med min daværende kjæreste. Vi hadde vært sammen i to uker, og hadde aldri kyssa før, ahahha. Det var en kompis og en veninne av meg som fikk oss til å gjøre det. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke gjorde det før, men vi var vel skeptiske og usikker på det? Synes vel det var litt flaut da.. Jeg hadde jo ikke akkurat noe erfaring med det, så jeg var i alle fall usikker og redd for å være dårlig til det, hahah jaja. Vi ble tvingt til å gjøre det faktisk, og vi ble omtrent dytta mot hverandre fordi vennene mine syntes at det var et absolutt must å gjøre det. Så da gjorde vi det da. Ikke noe perfect kiss som man ser på tv til tider, men det var koslig når det var gjort da, selv om vi slo opp 1-2 uker senere. Vi var faktisk av og på tre ganger fra 8-10klasse, og han var kjent som tidenes player da det var ny dame mellom hver av de gangene vi var sammen... Haha, tider det!

    Min første kjøretime - Å herregud.. Her må jeg bare si at det er veldig viktig at kjørelæreren følger godt med hele tiden. Det gjorde ikke den jeg hadde den gang for å si det sånn. Jeg hadde kjørt en stund, og var snart ferdig. Uheldigvis var vi da kommet til en plass hvor det var ganske trangt, og så smart som kjørelæreren min var satt han å så på mobilen mens jeg skulle kjøre. Det var som sagt min første kjøretime, og jeg var ikke akkurat super flink kan man si. Han så ned, mens jeg så til venstre for å passe på kanten av veien når jeg skulle kjøre forbi en bil fordi det var veldig trangt der. Registrerte ikke så mye før kjørelæreren faktisk så opp og brølte "Stoooppp!". Da kræsja jeg i speilet på den andre bilen vedsiden av meg, og det knuste bokstavelig talt. Var vel ikke akkurat min feil heller da, jeg kunne ikke å kjøre. Jeg hadde kjøretime for å lære, men vanskelig det når kjørelæreren min ikke fulgte med. Dessuten hadde han pedaler på sin side, så hadde han fulgt med selv hadde han nok bremset for meg lenge før jeg traff det sidespeilet;) haha..

  • 1

    Skulle ønske jeg kun følte for å gråte i regnet, eller i dusjen, for da kan ingen se at jeg egentlig er svak.

    Jeg har så mye press på meg nå. Så utrolig mye å tenke på. Det er ingen hemmelighet at jeg gråter mye for tiden. Jeg føler meg svak. Det er vel bare sånn det blir noen ganger når man har prøvd å vært sterk opp i det hele i for lang tid. Fyller man opp glasset uten å få ut noe av det så renner det over til slutt. Det er vel det som har skjedd med meg nå. Jeg prøver å være sterk i alt, men noen ganger blir det for mye, og da må man bare akseptere at man ikke kan takle alt like bra hele tiden. Det er lov å vise følelser når man har det vondt. Det er helt greit, alle har perioder hvor alt føles ekstra tungt.

    Jeg sliter med å finne meg jobb. Men, jeg har tatt det første steget og levert min første CV. Jeg er i gang, men det er vanskelig. Jeg skulle helst hatt jobb og ekstra penger for lenge siden. Jeg har tatt ting i mitt eget tempo, og det har tatt ganske lang tid før jeg i det hele tatt klarte å sette meg ned å skrive en CV. Sånn er det av og til. Man må ta ting i sitt eget tempo, og ikke forhaste seg. Jeg føler meg endelig klar, noe jeg ikke har følt på lenge. Jeg skal levere CV på flere jobber etter hvert, og jeg håper jeg kommer meg i jobb så fort som mulig. Jeg prøver å holde meg opptatt for det meste av dagene, men det er fortsatt ingen hemmelighet at jeg går mye hjemme. Jeg kjenner jeg holder på å bli gal. Jeg er så ekstremt lei. Så ekstremt lei av å sette livet mitt på vent. Det var det som måtte til i en periode. En ganske lang periode, ja. Heldigvis har jeg endelig kommet til det punktet hvor jeg virkelig vil komme meg opp og fram. Opp og fram på ordentlig, og ikke bare i ord uten mening, som tidligere..

    Jeg har et forhold til en gutt jeg elsker av hele mitt hjerte. Vi har hatt et avstandsforhold lenge. Nå i det siste har han vært i nærheten av meg en stund da han har prøvd å bodd i Orkanger, og ellers på Åndalsnes. I dag ble det dessverre back to the distance, så dagen i dag har dessverre gått i mye tårer, mildt sagt. Han bestemte seg for at han ville ned igjen dit han kom fra, til Asker. Det er selvfølgelig forståelig, men samtidig så fryktelig vondt. Nå blir det igjen en stund til vi ser hverandre igjen.. Noe som blir uvandt, og vondt etter å ha hatt en periode hvor vi så hverandre hver helg eller annenhver. Det er trist å ikke vite hvordan ting blir fremover. Tiden vil vise hva som skjer, jeg vet ikke. Vi skal i alle fall på ferie sammen til Tyskland i Juni, noe jeg gleder meg veldig til. Fortsatt over en måned igjen da, og vi får nok ikke møtt hverandre igjen før den tid...

    Jeg har savnet å blogge. Savnet å få ut følelser når jeg virkelig har trengt det. Følelser jeg ikke alltid klarer å sitte med helt alene. Jeg er ikke så flink til å snakke om følelser. Men, å skrive om følelser? Det er noe i seg selv. Det hjelper meg på en helt spesiell måte, og det har det gjort i lang tid. Helt siden jeg fikk min første dagbok, til jeg startet bloggen min for 5 år siden har jeg skrevet ned følelser og tanker. Det var grunnen til at jeg startet denne bloggen, nettopp fordi jeg hadde det tungt. Jeg ble mobbet, var deprimert, hadde angst, og drev med selvskading. Jeg startet denne bloggen for å få ut følelser, og for å fortelle hva jeg følte til de som ikke forstod. Jeg startet denne bloggen for å fortelle til mobberne hva de gjorde mot meg, og at det ikke var greit.

    Det hjalp. Jeg fikk mye dritt kommentarer i starten, og selvfølgelig var det fra anonyme som ikke turte å skrive sitt eget navn. Hadde det brydd meg, så hadde jeg slettet denne bloggen for lenge siden. Den har hjulpet meg mer enn den har ødelagt for meg for å si det sånn. Jeg har ikke mange lesere, men det var aldri målet mitt heller. Målet mitt var å nå ut til mine nærmeste for å fortelle hvordan jeg hadde det, og hva jeg følte, nettopp fordi jeg alltid har hatt vansker med å snakke for meg. Denne bloggen har alltid bestått av mye følelser, og det kommer den alltid til å gjøre. Til tider har jeg alt for mye følelser på en gang, og da er det godt å ha et sted å få det ut på. Følelser. For mye følelser. Alle har følelser, og dette er min måte å få det ut på.

    Alt skal ordne seg, uansett hvor håpløst det føles akkurat nå. Man kan ikke føle seg sterk, uten å ha følt seg svak. Jeg føler meg svak akkurat nå, men jeg skal komme meg gjennom dette, og stå enda sterkere gjennom andre ting som også kan føles håpløst der og da. Man klarer alt man vil, bare man vil det nok. Er det ikke det man sier?

  • 2

    Når jeg var liten kjøpte jeg alltid barbiedukker som hadde så langt hår som overhodet mulig. Jeg elsket å prøve å lage frisyrer på dukkene mine. Ofte når jeg skulle leke med vennene mine måtte alltid barbiene mine ha en spesiell frisyre, og det tok ofte lang tid før jeg var klar til å leke. Midt i leken måtte barbiene ofte få enda en ny frisyre fordi de ikke kunne gå så lenge med den samme, siden det fort ble kjedelig! Vennene mine ble ofte veldig lei av at jeg var så avhengig av hvordan barbiene mine så ut, og hvor ofte jeg måtte ordne de i løpet av leken. Jeg elsket også å stjele saksa til mamma og klippe både mine egne, og egentlig alle dukker og barbier jeg kom over. Jeg kunne også finne på å bruke tusj og mascara som "hårfarge" på dukkene. Søsteren min fikk ofte lide her når hun fant Barbiene, og Shelly dukken sin med guttesveis, hehe! Det skjedde opp til flere ganger, og da var hun aldri blid for å si det sånn. Noe som var forståelig, haha.

    Jeg hadde også en Pippidukke i stoff som hadde lange fletter som var laget av masse tråer/garn. Jeg tok opp flettene fordi jeg syntes at hun kledde bedre å ha håret løst. Jeg tok meg tid til å klippe en og en tråd, nettopp fordi jeg syntes det var spennende. Tok ikke lang tid før hun også hadde skulderkort og oppklipt "hår" fordi jeg hadde vært der med saksa. Jeg lærte meg utrolig mye i min barndom fordi jeg var over gjennomsnittet interessert i hår og alt som hadde med det å gjøre. Jeg prøvde til og med å rette håret til en av mine barbier, men det gikk ikke så veldig bra når håret smeltet av og satt fast i rettetanga.. Haha, man må prøve for å lære!

    Jeg var også medlem i Penny-klubben som var en klubb hvor man fikk bøker og hesteting i posten. Jeg hadde ikke hest, men jeg elsket å få ting i posten. Leste aldri bøkene vel og merke. Den eneste boken jeg leste var en liten bok med måter å flette hesten på, og det var sånn jeg lærte meg mange forskjellige flettemåter! Jeg fikk en hestebørste og en flettebok, og det brukte jeg heller på mitt eget hår. Haha! Jeg lærte å flette meg selv på alle mulige måter fra jeg var veldig liten, og kunne sitte å se på tv samtidig som at jeg flettet mitt eget hår bakfra. Mamma husker alt dette veldig godt, og var vel bare imponert, og glad for at hun slapp å gjøre det for meg, hehe.

    Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske, drømt om å bli frisør og en profesjonell når det kommer til hår og styling. Det var min største drøm, bortsett fra å bli prinsesse, eller å bli rik. Haha! Jeg kom meg så nærme drømmen min, og hadde jeg blitt lærling fra starten hadde jeg snart vært ferdig med lærlingtiden min på 2 år. Det er ganske sykt å tenke på, og jeg synes det er utrolig dumt at det gikk så dårlig som det gikk med meg. I tillegg til en dum fortid som ødela mye for meg når det kommer til det sosiale. Drømmen om å bli frisør og utdannet innen frisørfaget har jeg sett langt etter siden det gikk dårlig første og andre gang jeg var lærling. Nå er jeg ikke helt sikker på om det er det jeg vil lenger heller. Ikke på grunn av at jeg har mistet interesse for det, for det har jeg ikke. Jeg sliter på det sosiale, og det er der som ødelegger for meg om jeg skal ha en så sosial jobb som frisør. Jeg har det i meg, det har jeg alltid hatt. Det føles bare så feil akkurat nå, uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne begynne på nytt på min lærlingtid allerede i morgen om jeg hadde hatt sjangs. Jeg er så usikker på meg selv og tviler alltid på mitt talent innen for frisør. Jeg klarer ikke føle meg god eller bra nok i akkurat dette uansett hvor ofte jeg får høre at jeg er flink, eller at jeg fikk toppkarakter i frisørfaget på skolen, og på eksamen i frisørfaget. Jeg følte meg aldri god nok for meg selv uansett. Det har nok mest med at jeg er så usikker på meg selv. Jeg kunne ønske jeg ikke var det. Jeg vil ha tro på meg selv, og det skal jeg få også. En dag skal jeg bare hoppe i det, for uansett hvor langt jeg kan se etter en frisørutdannelse akkurat nå, så er jeg alikevel bare kun 2 år unna om jeg bare starter. Det var min største drøm, og det er det selvfølgelig enda. Det er kun jeg som kan endre tankegang på akkurat dette, og det skal jeg klare. Jeg lengter etter å ha noe å gjøre, og bruke kreativiteten min til noe fornuftig. En dag. En dag skal jeg komme dit jeg ønsker å være. En dag skal jeg oppfylle mine drømmer akkurat sånn jeg har sett for meg livet mitt.

    Ingenting skal få knekke meg. De siste to årene har jeg latt psyken min knekke meg, og jeg har brukt det som unnskyldning i lang tid. Det er dumt, for den letteste utveien er å gi opp. Jeg ga opp. Ikke at jeg angrer på det, for jeg trengte virkelig den tiden jeg har hatt på å vokse på og stabilisere tankene. Men, det blir ikke bedre om man sitter på det samme rommet hver dag, og tenker de samme tankene uten å gjøre noe med det. Tankegang, folkens. Det er der det ligger. Jeg kan klare det jeg også, og det skal jeg i nærmeste fremtid. Jeg gleder meg virkelig til å sette ting på plass, og ha en god fremtid. Uten å sitte på det samme rommet, med de samme tankene. Stop wishing, start doing?

  • 1

    Lukka nylig skjermen på pc'n. Jeg skulle egentlig sove nå, men istedet slo jeg opp skjermen på pc'n igjen. Jeg må lade mobilen, og siden jeg ikke lader mobilen om natta så må jeg enten være våken til den er ferdig ladet, eller lade den når jeg står opp. Siden jeg er så avhengig av mobilen så valgte jeg å heller lade nå og ha strøm når jeg våkner i morgen. 

    Jeg tenker så mye på kveldene, og da er det så innmari befriende å slippe tankene et annet sted før man skal sove. Jeg kan sove så lenge jeg vil, så da spiller det liksom ingen rolle når jeg legger meg om natta uansett.. I morgen er det Mandag, og jeg kunne så innmari ønske at jeg hadde en god grunn til å stå opp. Ikke bare mandager, men gjerne hver eneste dag. Det er ikke bare enkelt å være den som er hjemme, eller prøver å finne på ting i sitt eget selskap når de fleste er på jobb eller skole. Jeg skulle ønske at jeg plutselig bare våknet i morgen og fant ut nøyaktig hva jeg vil med livet mitt, både nå og i fremtiden. Sånn blir det dessverre ikke. Jeg vet bare at jeg er innmari lei av å ikke vite hva jeg vil. Hvor jeg vil. Jeg finner vel ut av det etter hvert, og jeg håper det ikke blir så alt for lenge til nå. Enn så lenge så nyter jeg friheten og gjør det jeg vil. Jeg har mange punkter for og i mot det å kunne gjøre det jeg vil. Jeg har mange punkter for å leve i friheten, men jeg tror faktisk jeg har flere punkter i mot akkurat nå, og jeg begynner å bli sugen på å gjøre noe med livet mitt. Jeg har vært fri som fuglen en stund, og kanskje det er på tide å ta et steg videre nå. 

    Jeg har veldig blandede følelser på å knytte meg til en jobb, for jeg er livredd for at jeg ikke klarer det. Uansett hvor klar jeg kan føle meg for å ta det neste steget med å skaffe meg en jobb så kan jeg gjøre det bra en periode, og så blir det bare verre på det psykiske, og jeg sliter meg ut for så å gi opp igjen. Skal jeg ta det neste steget nå så må jeg virkelig være klar for det, og virkelig gi alt. Jeg vil ikke gi opp igjen. Jeg har så lyst til å ta det neste steget, men det skremmer meg så innmari, nettopp fordi jeg ikke alltid vet hvor jeg har psyken min. Det går veldig opp og ned, så da er det ikke så veldig lett. Alle dager er forskjellige, og det vil det alltid være uansett hva jeg gjør her i livet, tenker jeg. Jeg må kanskje bare lære meg å godkjenne at det bare er sånn jeg er, og at noen faktisk må kjempe mer for ting enn det andre kanskje må. Det eneste jeg vet er at det kommer til å ordne seg. Kanskje ikke i dag. Kanskje ikke i morgen. Men, en dag. En dag kommer det til å ordne seg for meg også. 

  • 2

    Jeg er så lei av at de fleste mener at utdanning omtrent er det viktigste her i livet. Hver gang man blir kjent med nye mennesker spør de om utdanning. Hver familiemiddag blir jeg spurt om utdanning. Foreldrene til vennene mine spør om utdanning. Jeg har ikke noen utdanning, og har ikke planer om å få det heller med det første. Må jeg skamme meg over å si at jeg ikke har jobb? Må jeg skamme meg for å si at jeg ikke går på skole? Alle som spør blir nærmest paff når jeg svarer på det med jobb og utdanning. Hver gang blir svaret mitt - "Nei, jeg har ingen utdanning. Jeg jobber heller ikke." Må jeg alltid forvente å bare få et rart blikk tilbake som at jeg er dum fordi jeg ikke jobber eller har utdanning? Må jeg alltid forvente at jeg må føle meg dårlig etter at jeg har fått det spørsmålet? Må jeg alltid forvente å bli "mindre verdt" fordi jeg ikke jobber eller har utdanning? Jeg fullførte skolen og videregående, og jeg har i alle fall en bra begynnelse til en utdanning i fremtiden. Jeg sleit. Jeg sleit som bare faen. Men, jeg fullførte med tilrettelegging og mye hjelp. Første året på videregående gikk veldig dårlig i starten. Mye mobbing, mye vondt i privatlivet, depresjon og sosial angst. Jeg fikk valget om å slutte på skolen to ganger av rådgiver, men ikke faen om jeg skulle gi meg. Jeg fikk ikke med meg en dritt på skolen, sovnet ofte i timene fordi jeg var utslitt av tanker og depresjoner. Jeg fikk heldigvis et valg om å slutte eller å begynne på alternativ skole. Jeg valgte å begynne på alternativ skole. Vi var 3 elever til sammen med meg, og en eller to lærere. Det hjalp meg så mye at det var lite mennesker rundt meg, også på grunn av den sosiale angsten og at jeg slapp å bli mobba eller få slengt drittkommentarer etter meg hver dag som jeg fikk på skolen jeg gikk på. Jeg fikk det litt mer fritt, fikk stabilisert tankene mine litt bedre, og jeg lærte alt jeg skulle og gjennomførte fagene jeg måtte for å komme inn på andreåret. Det var et hardt og vanskelig år. Jeg hadde lyst å gi opp, men heldigvis gjorde jeg ikke det. Takk, Rebecka, for at du aldri ga opp! Hver dag var en kamp på førsteåret, men jeg klarte det og vokste så enormt mye på det. Jeg klarte å fullføre fagene jeg måtte ha, og kom meg inn på frisørlinja Vg2 som jeg ønska meg mest av alt. Jeg hadde fortsatt mye problemer med meg selv, men jeg hadde fått det mye bedre enn på førsteåret siden jeg fikk mye tid jeg trengte til å stabilisere meg på. Ting var fortsatt vanskelig, men jeg gjorde mitt beste. Fortsatt mye utslitt og sovning uten vilje i mange av timene. Jeg trampa meg virkelig gjennom, jeg fikk fullført, i alle fall det jeg virkelig måtte fullføre. Fagene var jeg ganske dårlig på fordi jeg aldri klarte å følge me siden tankene mine var et helt annet sted. Mye jeg aldri gjorde fordi jeg ikke klarte, men mye jeg fikk gjort fordi jeg kjempa for det. Virkelig kjempa. Jeg gikk ut med toppkarakter i frisørfaget, og 2 og 3 i andre fag. Men, vet dere hva? Jeg er forbanna stolt over at jeg kom meg gjennom det og klarte å fullføre! Jeg holdt på å stryke i to fag, men jeg leverte flere ting på en gang, og i tillegg tok jeg opp de viktigste prøvene og innleveringene i siste liten, som de andre hadde gjort lenge før meg, nettopp fordi at jeg i det hele tatt skulle få karakter i disse fagene. Jeg fikk 2, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd, faktisk. Jeg er så sinnsykt stolt, om jeg får si det.

    Nå er det to år siden jeg var ferdig med videregående, prøvd å jobbe på frisørsalonger. Lengste jeg jobba var et halvt år. Jeg er fortsatt stolt over å ha klart bare det. For meg så er det ikke bare å finne seg en jobb og jobbe. Jeg sliter med å finne ut hva jeg vil. Jeg sliter med å lage en bra CV. Jeg sliter med å tørre å søke på jobb i det hele tatt. Jeg er redd for å få en jobb. Jeg er redd for å bli fastbundet i noe. Jeg sliter med å være redd. Jeg har trampa meg gjennom mye av den sosiale angsten, men den blir ikke bare borte sånn plutselig. Det går bra til vanlig fordi jeg vet hvordan jeg skal takle det i enkelte situasjoner. I jobbsammenhenger er det helt forjævlig. Jeg vet ikke hvor mange ganger på det halvåret jeg jobbet i frisørsalong jeg satt å gråt på toalettet fordi jeg hadde fått uforventede kunder, eller at jeg følte jeg sa eller gjorde noe feil. Det er virkelig ikke bare, bare. Jeg sliter, det kan jeg si. Jeg vil bare ikke at enkelte personer skal få andre til å føle seg mindre verdt om de ikke jobber eller ikke har begynt eller kommet langt inn i en utdanning. Alle har sine grunner for hvorfor de gjør som de gjør og venter med å ta en utdanning eller skaffe seg en jobb. Jeg har mange grunner. Noen grunner til det kan jeg fortelle, andre grunner må jeg holde for meg selv som jeg har gjort i flere år nå. Jeg mener at psyken kommer først. Man får det ikke bra i en jobb eller utdanning om man ikke har det bra med seg selv. Man klarer ikke gjøre det bra i en jobb om man ikke føler seg bra i seg selv. Man kommer ikke på rett vei i en jobb eller en utdanning om psyken er på feil vei. Jeg har prøvd. Jeg har feila. Jeg har lært. Jeg har valgt å ikke fortsette på en utdanning med det første fordi jeg ikke klarer det akkurat nå. Jeg vil ikke begynne på en utdanning om jeg gir opp igjen etter en liten stund. Jeg vil ta tiden til hjelp, samle tankene, bli sterkere, gjøre det som gjør meg lykkelig. Ingen kan fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg mener ikke at en utdanning er det viktigste her i livet. Jeg kan godt ha en jobb. En vanlig jobb på Kiwi, og være fornøyd med det. Så lenge det man gjør er til å leve av, så er det bra. Hadde jeg skaffet meg en utdanning eller en jobb nå hadde det ikke vært for meg selv, men for å ha noe å fortelle til foreldrene til vennene mine, at familien min skulle sett på meg som en vellykket person, eller at de nye menneskene jeg blir kjent med ikke skal gi meg et rart blikk og få dårlig inntrykk av meg fordi jeg ikke gjør som mange andre, eller har en jobb å gå til. Jeg kommer alltid til å gå min egen vei og gjøre hva jeg føler er best for MEG. Så kan alle andre gjøre hva de mener er best for seg selv. Jeg kunne ønske jeg var 100% frisk psykisk, men det er jeg ikke. Ikke enda. Så lenge jeg ikke er det, så må jeg bare akseptere det, ta tiden til hjelp og gjøre det som får meg til å føle meg best i mellomtiden.

    Jeg er lei av de samme spørsmålene hele tiden, for svaret er, og forblir det samme en stund til. Jeg kan dessverre ikke noe for det, og det er flaut å måtte gi det samme svaret hele tiden. De som får svaret mitt gir meg det blikket når jeg sier jeg ikke har jobb eller er under noen videre utdanning, og de får meg til å føle meg så ekstremt liten der jeg står, og bare spør meg - "Å, så du gjør ingen ting du da?" De skulle bare visst. "Jo, jeg jobber med min psykiske helse om du vet hva det er.."

    Hva faen da. Jeg er bare 19 år uansett, og jeg har mange år på å skaffe meg utdanning om jeg finner ut at jeg har lyst til det senere i livet. Det er bare ikke det min psykiske helse forteller at er riktig for meg akkurat nå.

    Jeg spør aldri noen om utdanning, nettopp fordi jeg vet det er et sårbart tema for mange.

  • 0

    Ukens opptur: LAPPEN! Endelig var det min tur, og det gjorde alt av humør og selvfølelse mye bedre ettersom jeg har virkelig stått på for å få det til. Jeg har hatt oppkjøring med tidenes nerver, hjerte i halsen og skjelving hele tre ganger. Gråting på slutten av de to første, og en småknekt selvfølelse. Tredje gangen kunne jeg endelig smile og være glad for å slippe å bruke mer penger på lappen.. Vedder på at jeg nesten har brukt opp mot 40 000 på den, og det er helt syyykt. Jeg slipper heldigvis å ha oppkjøring en gang til. Nå er jeg ferdig, og skal aldri gjøre noe sånt som å ha en oppkjøring igjen, for fy faen så mange følelser jeg har hatt på grunn av det med lappen. I morgen har jeg hatt lappen i en uke, og jeg føler meg så fri, og jeg er så glad! En annen opptur er at jeg har hatt kjæresten min på besøk noen dager. <3

    Ukens nedtur: Veldig lite nedturer denne uken faktisk. Eneste er vel kanskje at årsavgiften kom i posten? Haha, faen så dyrt det er å ha bil. Den er i alle fall betalt, og lagt bort. Helt til det kommer en ny neste år... Hehe. Pluss forsikring som kommer en gang i måneden på mail, som jeg også har betalt. Så da blir ukens nedtur at det er sinnsykt dyrt å leve, og at pengene bare flyr avgårde. En annen nedtur er at treningssenteret er stengt på søndager..

    Ukens latter: Haha, dette var dag nummer to med lappen! Da var jeg ute å kjørte med ei veninne. Jeg skulle lære bilen min å kjenne så vi testa ut masse forskjellige knapper og så begynte alle vindusviskerne å viske samtidig, og vi sjekka flere ganger om de var av, men da fortsatte de bare i tillegg til at det begynte å sprute spylervæske. Jeg klarte også å kvele bilen når jeg skulle rygge, og når jeg skulle kjøre fram hele tre ganger. Fått litt sleng her og der, og spant to ganger. Hah, greit retard når jeg ikke var vandt med min egen bil at all! Litt forskjell på min Bmw og en Volkswagen diesel som jeg kjørte på kjøreskolen også da.. Det var i alle fall sinnsykt morsomt der og da, og vi lo som bare det opp til flere ganger. Haha, men ellers går det strålende nå når jeg kjenner bilen min mye bedre enn det jeg gjorde da!

    Ukens sang, låt: Jeg er veeldig usikker her. Jeg hører på så mye forskjellig hele tiden, men om det skal bli en så må det vel bli Hey - Fais, Afrojack. Det er en skikkelig gladlåt, og en jeg har hørt veldig mye på denne uken!

    Ukens cravings: Jeg har egentlig ikke hatt noe jeg har hatt sånn superlyst på. De første dagene med lappen klarte jeg ikke slappe av fordi jeg kun ville ut å kjøre hele tiden, og spiste bare en gang om dagen fordi jeg ikke hadde tid til mer, heh. Det gikk seg litt mer til når jeg fikk kjæresten på besøk og kunne være sammen med han istedet da. Jeg har vært veeldig sugen på Taco, men det har jeg faktisk ikke spist. Og siden jeg ikke har spist noe av det jeg har hatt lyst på, så må ukens cravings bare bli vann.. Haha, har hatt sykt lyst på vann hele tiden, og jeg har drukket utrolig mye av og alltid tatt med meg vannflaske i bilen når jeg er ute, så da da må det nesten bare bli det rett og slett :p

    Ukens sitat: Noen ganger trenger man alle de dårlige dagene, nettopp fordi de hjelper deg til å virkelig sette pris på alle de gode!

    Håper alle har hatt en bra uke, og ser frem til en helt ny uke i morgen. Det gjør jeg! Hver dag kan være en start på noe nytt, og man vet aldri hva som kan skje gjennom en dag. Det er det som er så spennende med livet.

  • 2

    Guess what!!! Jeg er overlykkelig. Jeg hadde oppkjøring for tredje gang i dag, og jeg bestod!! Endelig. Jeg er så sinnsykt letta!

    Jeg hadde oppvarmingstime før oppkjøring, og det hjalp på det for der gjorde jeg en del feil fordi jeg var så nervøs. Jeg ble bare enda mer nervøs når jeg satt å venta og jeg skjalv så sinnsykt, og hadde hjertet i halsen kan man si. Det gikk veldig av og på med nervøsiteten. Vi var tre stykker som satt å venta på sensor til samme klokkeslett. Nummer to fikk sensoren jeg hadde forrige gang, og da må dere tenke dere at jeg ble superletta når jeg slapp han.. Hehe. Hadde nok gått bra uansett da, siden jeg har øvd kjempe mye, og leenge..

    Jeg fikk en dame denne gangen, og en veldig grei rute å kjøre. Jeg svarte helt riktig på sikkerhetsspørsmålet, og kjøringa var bra og trafikksikker! Jeg gjorde selvfølgelig noen feil, men det var ikke noe trafikkfarlig, og jeg sa i fra med en gang at jeg gjorde feil, og hva jeg skulle gjort annerledes. Da fikk hun vite med en gang at jeg kunne det selv om jeg gjorde feil der og da. Hun sa i alle fall at hun ikke hadde strøket meg uansett siden det var mye mer bra enn dårlig, men at det var bra at jeg sa i fra og forklarte hvordan jeg kunne gjort det helt riktig. Da vet hun i alle fall at jeg visste at det var feil, og at jeg gjør det riktig til vanlig. Rart det der at når man er såå nervøs for å gjøre noe feil, så gjør man det også.. Det var sånne feil jeg gjør riktig til vanlig, men jeg var såå sinnsykt nervøs.. Det gikk heldigvis bra, og endelig har jeg også førerkortet i hånda!! Det er en helt ubeskrivelig følelse!

    Tips til oppkjøring: Prøv å slappe av, tenk at det er en vanlig kjøretime, og si fra med en gang om du gjør noe feil! Nevn det gjerne igjen når du har parkert og får snakke før sensoren skal gi deg resultatet. Utnytt at du får snakke før du får resultatet! Da vet de at du vet at det du gjorde feil var feil, og at du ikke kommer til å gjøre samme feil igjen. Stryker du så må du aldri gi opp. Jeg strøyk to ganger, men på den tredje gangen jeg hadde oppkjøring så gikk det! Alle gode ting er tre, og det var virkelig verdt strevet!

  • 0

    Heey peeps!

    I dag var jeg oppe allerede 05:45 som var tidlig nok når jeg nesten ikke fikk sove i natt. Det gikk heldigvis greit å komme seg opp! Føler det er mye bedre og lettere å stå opp klokka 06 enn 09 uansett, merkelig nok. Hehe! Tok buss hjemmefra klokka 07, og tok buss fra Vestnes til Moa klokka 07:30. Hadde kjøretime 08:30, så det passet perfekt. Kjøretimen gikk ganske greit. Noen småfeil siden det var ganske lenge siden jeg hadde kjørt i Ålesund sentrum, men det må man regne med. Bedre å kjøre av seg småfeilene, og lære enda mer før det er alvor igjen i alle fall! Hadde dobbeltime med kjøring, og så tok jeg bussen hjem igjen. I morgen skal jeg fakisk øvelsekjøre med min egen bil, og det gleder jeg meg veldig til! Har bare prøvekjørt den, så det blir gøy å kjøre den litt mer enn bare 5min.. 

    Droppet trening i dag på grunn av lite søvn og energi, men da blir det enda bedre trening i morgen heldigvis. Spiste middag når jeg kom hjem igjen, og deretter sovna jeg når jeg så på serie, og det ble en meget lang powernap må jeg si. Hehe, hele 4 timer.. Sånn går det når man ikke får sove om natta! Resten av kvelden skal jeg bare rydde litt og gi rotta mi den oppmerksomheten han trenger :-) Han heter Gubben, og blir faktisk 2 år og 5 måneder denne måneden her. Merkelig at den rotta med det navnet fra han var liten lever lengst, som at det var ment til å bli sånn. Han er dessverre den eneste jeg har igjen av fire rotter, noe som er veldig trist. Så nå skal jeg ta han ut av buret og kose moose <3 Vi blogges

  • 0

    I dag var jeg endelig tilbake på treningssenteret og kunne trene ordentlig igjen. Sist jeg trente var på fredag, og før det hadde jeg ikke trent på over en uke, så det var virkelig på tide å komme i gang igjen nå. Jeg husker for to år siden når jeg akkurat hadde begynt å trene i januar 2014, og ikke røyka, ikke snusa, og holdt meg borte fra alkohol helt til April. Jeg husker hvor mye bedre kondis jeg hadde den perioden. Jeg så tilbake på noen bilder fra Mars 2014 på Instagram, altså snart to år siden og den 3. Mars 2014 hadde jeg lagt ut et bilde hvor jeg hadde rodd 20 000 meter i strekk, og et bilde 4. Mars hvor jeg hadde jogga en hel mil som jeg gjorde ofte på den tiden. Jeg satsa virkelig alt når jeg først begynte å trene helt til jeg hadde gått ned 23kg og var rundt min normale vekt, og det ble mye vanskelige å se forandringer siden det tar mye lenger tid når jeg ikke var overvektig lenger. I tillegg ble jeg litt umotivert, og var ikke lenger like kresen på maten som jeg var når jeg først startet å trene så da begynte jeg å spise, og drikke det jeg ville, pluss røyke i ny og ned og snuse fast. Jeg har vært veldig av og på det siste året, og kostholdet og trening har gått veldig i perioder etter hvordan humøret mitt har vært. I vanskelige perioder er det vanskeligere å holde seg unna drittmat og godteri, eller alkohol. Jeg har alltid hatt en tendens til å trøstespise, eller ikke spise at all på dager jeg er lei meg, så det har ødelagt ganske mye. Jeg har ikke lagt på meg sånn veldig, men litt. Ikke i vekt, men på utseendet, Jeg bryr meg ikke om vekta, for meg har ikke det noe å si på hvordan man ser ut. Nå er jeg i alle fall veldig motivert, og skal prøve så godt jeg kan. Motivasjonen min til å gjøre dette er selvfølgelig meg selv som det alltid har vært, nettopp fordi jeg vet jeg klarer det jeg vil, og fordi jeg har gjort det før. Jeg vil teste meg selv og se hva jeg klarer, og det skal jeg gjøre også. 

    Nok om trening og mine mål.. Jeg fikk endelig ringt kjørelæreren min i dag og fikset en kjøretime, flere kjøretimer skal jeg fikse senere etter behov. Grunnen til at jeg skriver at jeg "endelig" har ringt er fordi det har tatt laang tid før jeg klarte å ringe. Jeg hater å snakke i telefonen, og uansett hvem som ringer kan jeg stå å vurdere om jeg skal svare eller ikke, og som regel blir det til at jeg ikke tar den. Spørs veldig hvem det er.. Så, er det noen som ikke får svar er det som regel fordi jeg ikke tør å ta den.. Hehe, sikkert helt dustete for noen men sånn er det bare for de som har hatt eller har sosial angst. Jeg har hatt sosial angst en ganske laang periode i livet, og mye har jeg klart å lagt fra meg, men noen ting er fortsatt skummelt og vanskelig.. Jeg klarte det i alle fall, og det blir heldigvis bedre for hver gang!

  • 8

    Gud, jeg er så sinnsykt nervøs.. Jeg skjelver, og hjertet mitt dunker helt sinnsykt. Det er helt jævlig, og utrolig ubehagelig. Det verste er at jeg blir så utrolig nervøs leenge før det jeg tenker på skal bli gjennomført. Jeg blir kvalm, har lyst å gråte og jeg blir ekstremt sliten av det hele. Om en stund skal jeg ta oppkjøring for tredje gang.. Jeg vil heller grave meg ned. Jeg vet jeg kjører bra, det sa til og med forrige sensor til meg, men alikevel var det ikke godt nok. Hva er godt nok da? Stryke for å kjøre bedriten dårlig(noe som føltes så mye bedre), og så stryke for at han skal få slenge i trynet mitt at jeg kjørte bra, men jeg ikke får lappen uansett? Gud, så gøy det må være å ødelegge selvtilliten til andre. Jeg hadde en så stor mestringsfølelse når jeg hadde kjørt tilbake til statens vegvesen og parkerte perrrfect. Jeg hadde full kontroll hele tiden, og det var ingen ting som var trafikkfarlig at all. Jeg vet om mange som hadde mye verre feil enn de småfeilene jeg fikk, og de fikk lappen med en gang. Men men, verden er urettferdig og det kommer den alltid til å være. 

    Jeg skal få til den jævla oppkjøringa. Jeg nekter å gi opp, uansett hvor jævlig det var å måtte stryke enda en gang og få følelsen av at alt jeg gjør ikke er bra nok. Jeg skal ta oppkjøring helt til jeg klarer det, og jeg håper selvfølgelig at jeg klarer det neste gang så jeg slipper å bruke mer tid og energi, og ikke minst penger på det!! Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men det hjelper å få ut litt følelser når det gjelder dette for helt ærlig - det suger virkelig å ha så uflaks. Det er jammen ikke bare, bare å ta lappen for noen, så til dere som klarte det uten problemer - dere er jævlig heldige!

    Motivasjonen min nå er å tenke at jeg KAN om jeg vil, og selvfølgelig min kjære bil <3

    I morgen skal jeg dra på trening og trene hardt, og få ut det meste av frustrasjonen. Så skal jeg ringe kjørelæreren min og fikse flere kjøretimer.. Huff. Håper dere har hatt en fin helg, og får en bra start på den nye uken! :-)

  • 3

    Det irriterer meg. Det irriterer meg så innmari. Det er konstant snakk om at det er et sykelig kroppspress i dagens samfunn. Hva slags kroppspress spør jeg, og da får jeg garantert tusen forskjellige svar fra forskjellige personer om hva de mener om akkurat det. Mitt svar er at kroppspresset ikke kommer fra noen andre enn deg selv. Vi lager presset og forventningene selv. Det er lenge siden jeg i det hele tatt orket å tenke tanken på det ordet. For meg så finnes det ikke, nettopp fordi jeg ikke tenker sånn lenger. Jeg følte på kroppspresset før, men det var når jeg ikke visste hvor idiotisk det er å gå å tenke og føle på det hele tiden. Du ødelegger din egen selvtillit om du hele tiden skal gå å tenke på at du kunne vært bedre, prestert bedre, at du kunne hatt mindre nese, større lepper, mindre lår, større rumpe, mindre mage og alt man enn kunne ønske seg. 

    Jeg mener at kroppspresset ligger i hodet. Jeg mener at man velger selv om man vil føle at det er et press på å være best hele tiden. Vi legger opp til det selv. Samfunnet blir ikke som det er uten alle som er i det. Alle kan føle seg dårlig, og ha dårlige perioder hvor man ikke føler seg bra nok på noen ting, men det hjelper i alle fall ikke å sammenligne seg selv med andre som vi er så forbanna flinke til. Jeg var selv på det stadiet hvor jeg følte meg stygg, feit og at jeg aldri var bra nok på noe. Jeg taklet ikke engang å være sammen med veninna mi fordi jeg følte at jeg var den stygge alle så ned på når andre møtte oss sammen. Men, guess what? Hun følte det på akkurat samme måte. Jeg følte meg for tykk, hun følte seg for tynn. Vi begge hadde ting å klage på hele tiden når det gjaldt oss selv, og sjalusien vår på hverandre ødela faktisk vennskapet vårt. Hvor sykt er ikke det?

    Man må virkelig jobbe med sin egen tankegang og prøve å ha litt selvtillit og en bedre selvfølelse for det er kun der det ligger. Tro meg. Om du sitter på Instagram eller forskjellige blogger å stalker en person fordi du kunne ønske du hadde det sånn som den personen, og ønsker at utseendet ditt var like fint og alt man enn får opp i tankene, så kan jeg først trøste deg med å si at den personen du ser på også har det akkurat som deg. For det andre kan jeg si at alt er ikke alltid som det blir fremstilt på internett. For det tredje - om du faktisk blir påvirket og føler deg dårlig av å se alt som ligger ute på nettet så bør du faen ikke være på internett heller. Gjør deg selv en tjeneste og slutt med det som får deg til å føle deg dårlig. Ikke la deg påvirke, drit i alt som får deg til å føle deg dårlig på internett, eller tv som sender reklamer om hvordan du liksom kan slanke deg med teite produkter osv. Vær deg selv, gjør det som gjør deg glad og lykkelig - det betyr så forbanna mye mer enn utseendet.

  • Rebecka Ødegård

    Hei! Jeg heter Rebecka Ødegård, er 21 år. For tiden bor jeg i Asker og er frisørlærling. På bloggen min kan du lese om tanker, skjønnhet, veien min til bikinifitness, og livet mitt generelt. Kommer også til å skrive litt om egne opplevelser og erfaringer om forskjellige ting. En del om angst, mobbing, selvskading og depresjoner som jeg nå har klart å kommet meg gjennom selv. Elsker å ta bilder, så det kommer det mye av på bloggen. Håper dere vil følge meg videre, og legg meg gjerne til som venn! :)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde